Har pr i dag kun sendt brev fra advokat til advokat, med krav. Svarfristen har gått ut så vi må gå videre med stevning.
Hovedproblemene i denne saken er ikke omsorgsevne, da begge foreldre vil barnets beste og er gode foreldre og har god tilknytning til barnet. Men at foreldrene har avtalt å flytte, et godt stykke unna byen hvor barnet bor, hvor den ene forelder ikke overholder avtalen om flytting etter den ene forelder har flyttet. Den part som tok opp flytting og var pågangsdriver for å flytte, er den som har trukket seg, å da kun noen mnd før flyttingen skulle skje.
Det har vært praktisert 50/50 i 3 år noe som har fungert veldig godt. Godt samarbeid. Men nå hvor barnet fortsatt bor hos ene part og går barnehage der og andre part har flyttet langt vekk, har saken blitt hvor barnet skal bo. Hvis foreldrene sees på som like gode omsorgspersoner og de vektlegges likt, vil man kunne se på avtalebrudd i en rettssak? Ene part føler seg lurt av andre part og sitter nå i en hjelpesløs situasjon hvor hen kan miste hverdagen med barnet sitt.
Å det er vanskelig for ene part å flytte tilbake da andre barn er i bildet med skolestart og huskjøp osv. Part som bor igjen, har ingen forpliktelser uten om barnehage for barnet.