Enslige tanter og forholdet til tantebarn

[Budeia]

Er det noen som har erfaringer med enslige tanter?

Det er selvfølgelig mye positivt med dem. De kan gi mye oppmerksomhet. Men det kan også slå negativt ut, lurer derfor på hvor mye man egentlig skal tolerere fra dem.

 

Mitt tilfelle må være et slags skrekk-eksempel. Min moster har blandet seg inn i samværsretten etter mine foreldres skilsmisse. Hun mener at min mor er noe nær en helgen som ikke kan ta feil, noe jeg er uenig i. Broren min kaller henne for Mamma nummer 2, noe jeg ikke kan tenke meg å gjøre. Hun blander seg ganske enkelt inn i for mye, og idag er det total skjæring mellom oss.

 

Hun kunne ringe i ferien mens jeg var hos faren min, og si at nå måtte jeg komme ned til mor og henne, på et tidspunkt da jeg var godt over 15 år. Er helt sikker på at en gift tante ikke ville hatt behov for å blande seg inn på denne måten. Disse kravene har vært ekstremt stressende, kan nesten ikke sette ord på det.

 

Takke meg til tanter som kommer smilende med vaffelfatet, uten å stille noen særlige krav.

[HValder]

Ta deg ein prat med ho og fortell ho korleis du opplever situasjonen.

[Budeia]

HValder:

Har prøvd, men da svarte hun kun at jeg var bitter. En annen gang skrev jeg at hun så alt ut fra min mors synsvinkel, og da ble hun sint. Så skjæringen fortsetter liksom hele veien.

 

Utfordringen ligger vel egentlig i å glemme denne tanta. Men det er ikke så lett, blir stadig minnet på denne konflikten, er redd for hva hun kan si om meg til andre, osv.

[HValder]

Du kan jo prøve å f.eks kvar gang ho oppfører seg ubehagelig så seier du til ho at du syns ho oppfører seg ubehagelig med tanke på din situasjon og at du hadde satt pris på det hvis ho ga seg, si det gjerne i påhør av andre. La det bli ein vane slik at det etterkvart blir slitsomt for ho å oppføre seg på den måten.