Min erfaring er at folk som jeg er ganske sikker på at er langt under gjennomsnittlig intelligente er også de som tror de er over snittet intelligente.
Disse folkene kan jeg også observere at gjør irrasjonelle valg i dagliglivet. Men de selv mener at det er fornuftig og at andre ikke gjør så gode valg som dem.
Jeg vil strekke det så langt at selv om en mer intelligent person prøver med logikk å overtale personen, så vil ikke ta inn over seg og endre seg fordi enten forstår ikke personen logikken eller så tror de at de selv alltid har rett og alle andre har feil.
Er det også deres erfaringer?
Desto mer intelligent en person er desto mer usikker er de på egne evner og intelligens. Det finnes selvsagt unntak fra dette, men generelt oppfatter jeg at det er slik med de rundt meg.
En annen ting jeg tenker på er at jeg selv er blind for mine urasjonelle valg, mens en intelligent person fra utsiden, som ikke er følelsesmessig involvert kan enkelt observere at det jeg gjør ikke er det smarteste, men jeg kan ikke se det hos meg selv når jeg er aktøren.
Men det at jeg faktisk innser det jeg skrev ovenfor er et sunnhetstegn 😉
Hva tenker dere?
Og hvorfor er det sånn? Kan det være at mennesker hater usikkerhet, og helst ikke vil innrømme for oss selv at det er masse vi ikke vet og forstår og at det er mange personer som er mer intelligente enn oss? Det er mer komfortabelt med en falsk tro på egen intelligens, valg og ferdigheter enn å gå rundt å tvile på seg selv og stille spørsmål ved alt?