Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Gidder ikke, orker ikke...


Dufen

Anbefalte innlegg

Hvordan drar man seg ut av en sirkel hvor man utsetter alt/ignorerer det/er stokke lat?

 

Jeg burde rydda et rom (bod) i leiligheta flere år på rad. Jeg burde gjort ferdig noen fag på uni! Jeg burde holdt leiligheta jeg bor i og meg selv mer ryddig. Jeg burde få ut fingeren å gjøre ALT ANNET enn å trene, spise for treninga og spille dataspill.

Har sønnen min annenhver uke, det går bra og vi har det fint men ser for meg at det ikke aspirerer til mye for ham at jeg er på standstill i livet uten å gå noen veier?

 

Jeg har potensiale til hva pokker som helst, scora maks på opptak til flyger og jeger i forsvaret men kronisk sykdom stoppa det. Det var ikke no stress, er ikke så mye å gjøre med det men morsomt å vite at man hadde hatt muligheten.

 

Jeg har mulighet for å komme inn på medisinstudier men har ikke knødd meg til å ta fagene matte fysikk og kjemi av ren latskap.

 

Jeg burde skjemmes, BIGTIME!

 

Hvor begynner man med slikt?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Problemet er jo manglende interesse. Om du ikke føler at du kan oppnå noe så gir man jo faen. Du sier at du "har mulighet" for å komme inn på medisinstudier? Nei, om du ikke har tatt matte og fysikk(med glans) så har du ikke mulighet til det. Alle har mulighet til medisinstudier men om de ikke "gidder" å gjøre det som kreves så får de aldri muligheten. Virker som om du var veldig giret på en karriere innen forsvaret men når det ikke gikk så ga du opp? Du må rett og slett ta noen runder med deg selv og finne ut hva du ønsker for deg selv og for sønnen din!

Endret av Vice
Lenke til kommentar

Er du egentlig genuint interessert i disse tingene du sier du _burde_ gjøre? Det er lettere å gjøre ting om man virkelig vil det...

Det er ting som absolutt bør gjøres, som å rydde arbeidsrom o.l.

Tar liksom ting når det er et absolutt behov.

Lenke til kommentar

Problemet er jo manglende interesse. Om du ikke føler at du kan oppnå noe så gir man jo faen. Du sier at du "har mulighet" for å komme inn på medisinstudier? Nei, om du ikke har tatt matte og fysikk(med glans) så har du ikke mulighet til det. Alle har mulighet til medisinstudier men om de ikke "gidder" å gjøre det som kreves så får de aldri muligheten. Virker som om du var veldig giret på en karriere innen forsvaret men når det ikke gikk så ga du opp? Du må rett og slett ta noen runder med deg selv og finne ut hva du ønsker for deg selv og for sønnen din!

Sant nok. Når jeg sier at jeg har muligheten mener jeg at jeg har kapasitet mer enn nok til å ta fagene og så begynne på studiet. Med fagene har jeg nok poeng til å komme inn.

Jeg var ikke så veldig giret på forsvaret, men tok testene av nysjerrighet. Var jo klar over at med kronisk sykdom var beegge delene umulig i utgangspunktet.

Runder? Hvor begynner man?

Lenke til kommentar

Sliter med mangel på tiltak selv. Er stuck i et yrke jeg så absolutt ikke vil jobbe med ut livet, men har ikke driv til å gjøre noe med det. Regner med at det kommer noen svar som jeg også kan ta nytte av her etterhvert :thumbup:

Er i samme situasjon, jobber i et produksjonsyrke hvor jeg ikke får brukt hodet til noe og det ender bare opp med at jeg produserer i halvsvime med lydbøker på øret :p

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er ting som absolutt bør gjøres, som å rydde arbeidsrom o.l.

Tar liksom ting når det er et absolutt behov.

 

Det gjør du nok, var ikke det jeg mente. Poenget mitt er vel at det kanskje er litt bortkastet å begynne på medisinstudiet hvis det er sånn at det oppleves som et ork og at du blir oppgitt over deg selv fordi du føler du "må". Men jeg vet ikke, altså. Kanskje du ville fått mer interesse og motivasjon om du bare hoppet i det...

Lenke til kommentar

Vel, du MÅ tenke deg at det finnes ingen vei tilbake. Din tid her på jorden er kort. Du kommer til å angre hvert pust du kaster bort.

 

Du må finne ut hva du vil og så må du gjøre det. Du har fortsatt nok tid før du dør til å være, gjøre eller bli hva som helst.

 

Her på denne jorden er er kun nødvendighetene som dikterer, og du må finne ut hva som er nødvendig for deg her og nå?

Lenke til kommentar

 

Det er ting som absolutt bør gjøres, som å rydde arbeidsrom o.l.

Tar liksom ting når det er et absolutt behov.

 

Det gjør du nok, var ikke det jeg mente. Poenget mitt er vel at det kanskje er litt bortkastet å begynne på medisinstudiet hvis det er sånn at det oppleves som et ork og at du blir oppgitt over deg selv fordi du føler du "må". Men jeg vet ikke, altså. Kanskje du ville fått mer interesse og motivasjon om du bare hoppet i det...

 

Det tror jeg og. Når jeg først er i gang med noe (og det er hva som helst) så er lysta der.

Fjelltur i dag? nææææææ... Etter 5 minutters gange så lurer man på hvorfor man vurderte å bli hjemme...

Lenke til kommentar

Haha jeg er max lat selv :D I leiligheten min er jeg sånn at jeg kan kanskje 1 gang i mnd ta en skikkelig opprydning istedet for å rydde litt når det trengs for å holde det vedlike :p

 

Det som hjalp for meg er jobb faktisk, jeg fikk dessverre ikke mer enn 1 uke via bemanningsbyrå men det hjelper, fordi du får mer ut av dagen, du blir rutinert og da kommer resten automatisk.. Prøv da vel :)

Lenke til kommentar

Du skriver at du trener, da bør du vel ha nok overskudd til å gjøre ting man ellers kanskje synes er et ork? Om det føles lystbetont når du først kommer igang, kan det være en idé å planlegge hverdagene og finne ut hva du ønsker å få gjort. Så tvinger du deg selv til å gjøre det helt til det blir en rutine slik at det går automatisk. Det er mitt tips i hvert fall. Når det gjelder større prosjekter er det jo en avveining du må ta. Medisinstudiet f.eks. er jo veldig krevende, så det er vel ikke akkurat et sjakktrekk om du har dårlig struktur, konsentrasjonsvansker eller sliter med å komme igang i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...

Samme problemet som deg, blir verre med tiden. For meg så startet det på barneskolen. Som om hjernen har funnet ut at løsningen på alt er å unngå, bli passiv etc.

 

De få gangene jeg begynner å gjøre ting begynner hjertet og dunke og jeg får en slags angs/panikkreaksjon, som også ble dyrket tidlig, men denne vedlikeholdes trolig ved å ikke jobbe mot den. Angst-nedsettende fungerer heller ikke igrunn.

 

 

Håper du klarer å endre dette, er utrolig frustrerende og deprimerende.

 

Men jeg ville prøvd å jobbe mot dette ilag med fagpersonell, fordi det er stor sjanse for at ingenting skjer om du gjør det på egen hånd. Hvordan du tenker er også viktig.

 

Gå sakte framover. Det er over lang tid man gjør store endringer, så gi det tid. Og vær på vakt på å falle tilbake til gamle vaner.

 

 

Hvis du er vant med å gjøre ting/multitaske foran PC eller TV. Kutt det ut. Du må bryte mønstre som vedlikeholder denne adferden som du vil kvitte deg med.

Lenke til kommentar

Det er akkurat DET som er problemet. Å sette i gang.

Har tatt en bachelor i øk/adm og med en gang jeg kom i gang så VAR jeg igang.

 

Høres det teit ut eller har jeg et sært problem?

 

Det er ikke sært, men svært vanlig. Sist gang jeg skulle ha en fremvisning i historie på skolen, så hadde jeg fire uker på meg. Jeg kvidde meg så mye at jeg gjorde alt annet enn å jobbe med fremvisningen, og så gjorde jeg alt arbeidet dagen og natten før...

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Procrastination

 

http://www.bbc.com/future/story/20141015-concentrate-how-to-focus-better

Endret av FrihetensRegn
Lenke til kommentar

har det sånn jeg også... Sliter med å disiplinere meg, gidder lite, føler meg lat...

Har full jobb, jobber 100% som lærer, men føler alltid at jeg kunne gjort så mye mer.

Selv har jeg også en sønn... Mye problemer med det forholdet der gjorde at "alt" skar seg, jeg har jo gått på jobb hver dag etter dette (1år siden nå) men det er liksom "tungt" å stå opp om morran!.

 

Faen ta det der. Jeg føler også at jeg kaster bort altfor mye tid. Har blitt litt feitere også som følge av dette. Helsike ass. Men tar på med ræva privatsituasjon/privatliv. Det kan ødelegge litt av hvert!

Lenke til kommentar

Er du bare lat, eller synes du ting er jææævelig slitsomt til tider? Av og til så er det vanskelig å skille de to.

 

Jeg følte meg bare latere og slappere i desember/januar ifjor og det viser seg i ettertid at jeg pga kostholdsendringer mest sannsynlig fikk i meg alt for lite B12. For meg føltes symptomene som ren latskap, jeg hadde mest lyst til å bare ligge på sofaen og se på TV. For min del utløste B12-mangelen migreneanfall som fikk meg til å oppsøke lege, hos andre tenker jeg det kan være enda mer snikende.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...