Tenker altfor ofte tanken på at jeg vil drepe henne.

[AnonymDiskusjon]

Var en dame jeg var forelsket i, i fjor.

 

Så ble jeg innlagt pga manisk episode.

 

I etterkant har jeg nå hatt tvangstanker av typen "jeg vil drepe *navnet*". Men også litt andre av typen "jeg elsker *navnet*" eller "jeg hater *navnet*".

 

Nå liker jeg ikke helt at jeg har disse tankene, og vil jo gjerne bli kvitt dem. Noen som har råd her?

 

Og ja, har pratet med psykiater om det, men eneste hun sier er at det er normalt, og at selv den snilleste dame kan ha slike tanker.

 

Nå kan jeg tenke lignende tanker om andre, men denne dama går igjen, flere ganger for dagen.

 

Anonymous poster hash: 21b5a...a21

[AnonymDiskusjon]

Kan være lurt å fortelle en annen psykiater dette også. 

Anonymous poster hash: 869f6...7b3

[AnonymDiskusjon]

Kan være lurt å fortelle en annen psykiater dette også.  Anonymous poster hash: 869f6...7b3

Prøvde å få en psykolog, men hun ville ikke ha meg pga mitt positive syn på psilocybin, LSD og MDMA. Selv om jeg ikke bruker noe stoff i daglig/ukentlig bruk (sluttet med cannabis).

 

Men nå har jeg jo inntrykk av at de dere psykologene/psykiaterne egentlig bare fort stempler deg som psykotisk så fort man tror noe utenfor normalen.

 

Nå er vel dette jeg, tvangstanker. Så tenker vel å bestille meg en bok om det. Har hatt slike tanker i hvert fall i et halvt år, og nå er det ikke det at jeg kan tenke en jævlig tanke som plager meg, mer det at jeg absolutt skal tenke det om henne hele tiden. Lite artig om det aldri skal gå over.

 

Nå skal det sies at jeg ikke på noen som helst måte er forelsket i henne nå, og tror mye av forelskelsen var et produkt av min mani på det tidspunktet. Men hun "avviste" meg på en måte når jeg ble innlagt på tvang, så kan være noe der.

 

Tror hele tvangsinnleggelsen kan ha laget hakk i plata en plass. Men lurer jo veldig på hvor disse tankene kommer fra, og hva som trigger dem. Tenker det kan ha noe med at jeg assosierer situasjonen jeg er i med henne, også dukker tanken opp.

 

Det verste er vel at jeg har en vane med å si tanken høyt om jeg ikke tror noen er rundt meg (men om det så er det, så slår jo det lite heldig ut).

 

Anonymous poster hash: 21b5a...a21

[OJ Doe]

Jeg er ikke psykiater. Disclaimer done.

 

Du vet den følelsen som kommer over deg noen ganger, om å gjøre noe skikkelig sært? Som å dra ned buksa på dama foran deg i køen på Kiwi, eller brenne en tilfeldig bil du gikk forbi, bare fordi. Det er sånn alle mennesker er, alle har sære impulser som kommer rett fra ingenting. Grunnen til at vi ikke gjør det de impulsene sier, er noe som skjer i frontalllappen. Den styrer impulskontroll og hukommelse, blant annet. Frontallappen sier i fra til temperallappen at dette var en dårlig ide, så gjør vi det ikke like vel. 

 

Så lenge du ikke faktisk ønsker å gjøre dette, er det godt mulig at dette er helt vanlige impulser, med et litt monotont tema.

[heblilla]

Er din hverdag preget av ocd generelt ts?

[Sir-Allistair]

Tvangsinnleggelse kan være en dealbreaker for damer, men det viktigste her er at du ikke ønsker å gjøre noe med henne. Da vil de tankene mest sannsynlig forsvinne. Hva med å holde deg opptatt med noe helt annet? Trening f.eks.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er ikke psykiater. Disclaimer done.

 

Du vet den følelsen som kommer over deg noen ganger, om å gjøre noe skikkelig sært? Som å dra ned buksa på dama foran deg i køen på Kiwi, eller brenne en tilfeldig bil du gikk forbi, bare fordi. Det er sånn alle mennesker er, alle har sære impulser som kommer rett fra ingenting. Grunnen til at vi ikke gjør det de impulsene sier, er noe som skjer i frontalllappen. Den styrer impulskontroll og hukommelse, blant annet. Frontallappen sier i fra til temperallappen at dette var en dårlig ide, så gjør vi det ikke like vel.

 

Så lenge du ikke faktisk ønsker å gjøre dette, er det godt mulig at dette er helt vanlige impulser, med et litt monotont tema.

Slike impulser har jeg hatt en del av, men ikke noe som plager meg noe særlig, da det er veldig situasjons bestemt (tanken på å svinge til venstre når en trailer kommer i mot er jo en klassiker).

 

Det er ikke noe jeg ønsker å gjøre nei, så ikke noe jeg sånn sett bekymrer meg for. Men liker ikke at jeg tenker det om akkurat henne.

 

Anonymous poster hash: 21b5a...a21

[AnonymDiskusjon]

Er din hverdag preget av ocd generelt ts?

Tenker du da tvangshandlinger? Så nei. Vil ikke si det. Men har jo disse tankene om henne som går veldig igjen.

 

Anonymous poster hash: 21b5a...a21

[AnonymDiskusjon]

Tvangsinnleggelse kan være en dealbreaker for damer, men det viktigste her er at du ikke ønsker å gjøre noe med henne. Da vil de tankene mest sannsynlig forsvinne. Hva med å holde deg opptatt med noe helt annet? Trening f.eks.

Nå har jeg på alle måter kommet over henne, og tror en del av forelskelsen må tilskrives den maniske tilstanden jeg var i da.

 

Holder på med et par jenter nå, hvor av en jeg tenker en del på (nesten en liten forelskelse), så hun fra i fjor er på kjærlighetsplanet (tror jeg) ut av mitt hode. Men vi har fortsatt en fin tone når vi møtes, men har prøvd å ikke være så mye med henne nå i sommer, mye pga tankene. Nå har hun flyttet så jeg ser henne ikke noe særlig for tiden. Bare litt snap/face.

 

Anonymous poster hash: 21b5a...a21

[AnonymDiskusjon]

Sånne tanker er ganske normalt TS. Jeg er på ingen måte helsepersonell, men min personlige teori er at slike tanker har å gjøre med stolthet, sjalusi og eiebehov å gjøre. Jeg mener ikke dette negativt, vi har alle disse følelsene/egenskapene i oss. Jeg ser at dette innlegget ble ganske langt, og litt "mye". Det skyldes nok at jeg har hatt lignende følelser selv og har tenkt veldig mye på det. Jeg velger å poste det, men ikke ta deg nær av noe her, det er resultatet av mange måneder med tanker jeg selv har hatt.  

Du sier du var forelsket, og så ble innlagt. Du sier ikke hva som faktisk skjedde med deg og jenta, men jeg antar at dere aldri var sammen, noe du kanskje synes er dumt. En del av deg føler kanskje at du fortjener å være med henne, eller at du burde være med henne. Om dette ikke går/gikk, noe du impliserer, blir du kanskje sint og tenker at om ikke du kan få henne, hvorfor skal noen andre? Og hvordan kan hun være så dum at hun ikke vil ha deg, som er en bra fyr? Derav disse ambivalente tankene "Jeg hater henne"/"Jeg elsker henne". Kort sagt, hun kom seg unna og en del av deg synes at det er uakseptabelt. Hele situasjonen er sannsynligvis veldig forvirrende og litt emosjonelt smertefull, du føler kanskje at du ikke har kontroll, og da er det naturlig å få et behov for å "gjøre" noe med saken, som en selvforsvarsmekanisme. Siden det ikke egentlig er stort du kan gjøre med den saken, står hjernen igjen med den mest primitive løsningen: drap. Det er nok ikke det at du faktisk kan eller vil drepe henne, for det tror jeg ikke du er i stand til (som er positivt), men det blir en form for motangrep som igjen gir kontrollen til deg. 

Om det er noe hold i denne teorien min, så mener jeg løsningen blir å rett og slett sette ting litt i perspektiv og prøve å se dette utenfra. Rett og slett plante beina godt i bakken og prøv å se ting fra hennes situasjon. Hva ville du gjort om du var henne? Er det hun tenker og føler om deg, egentlig så rart? Dette høres kanskje slemt sagt ut, men poenget er at, basert på den lille infoen du gir, så kan jeg tenke meg at hun sannsynligvis ikke kjenner deg så godt. I tillegg er hun som alle andre, et menneske, hun går rundt med en konstant usikkerhet knyttet mot seg seg selv og andre mennesker, og vet ikke helt hva hun skal tenke om noe som helst. Og så ble du innlagt. De aller fleste er svært uvitende om mental helse generelt, og de fleste knytter stort stigma mot bare det å gå til psykolog, enda mer om innleggelse. Kort sagt, hun er bare et menneske og hun har sannsynligvis ikke forståelse for mental helse. Det er naturlig at ting ikke funket for dere to. Det betyr ikke at det er noe galt med deg, eller at du kunne gjort ting annerledes. Det er bare livets gang. Prøv å tenke at dette ikke handler om deg. 

Anonymous poster hash: d535b...402

[Kalevala]

Dette er Brain-spam. 

 

Neste gang en slik tanke dukker opp, la den bare komme. Jo mer du jobber for å bli kvitt den, jo bedre vil den feste seg.  Når du gir tanker mye oppmerksomhet, vil hjernen din tro at denne tanken er superviktig - den må jeg ikke glemme!

 

Så: Neste gang slike tanker dukker opp:  Tenk følgende:

1.) Dette er bare en tanke.

2.) Tanker er ikke farlige

3.) I morgen skal jeg lage xx til middag, og male den gulvlista (eller lignende praktisk og konkret) 

[Kalevala]

 

 

 

Men lurer jo veldig på hvor disse tankene kommer fra, og hva som trigger dem. 

 

 

Ikke gruble på det. Du finner neppe svaret på det, og det er heller ikke relevant for hvordan du skal bli kvitt slike tanker.