Noen elektrospørsmål fra nysgjerrig kar :)

[Twinflower]

I tillegg høres 30cm ut som ulovlig grunn dybde. Skal vel helst ligge under dreneringsrøra. Men skal ved krav være i en tørke- og frostfri dybde. Frost går vel omtrent 1m ned om jeg ikke husker feil.

 

Som arne22 allerede har vært inne på, så er det ikke noen dybdekrav og liknende.

Det som er interessant er overgangsmotstanden til jord.

 

For jordspyd har man at:

 

 

Hvor  er spesifikk motstand i jordsmonnet,

l er lengden ned i jorden og

r er radiusen til jordspydet.

 

Som regel vet man hvilken overgangsmotstand til jord man minimum trenger.

Da kan man bare snu om på formelen for å finne hvor langt ned jordspydet må gå.

[arne22]

Det er alltid interessant og lærerikt å delta i diskusjoner, og ikke minst, man kan kanskje få en ekstra mulighet til å oppdage de missforståelser som man selv sitter inne med. (Det kan vel komme for dagend et også.)

 

REN blader er nevnt av tto010 over og for å klare opp i det som jeg tror/mener å vite om dette temaet:

 

Først et par linker:

 

http://www.ren.no/produkter/renblad

 

http://www.ren.no/installatorblader

 

Slik som jeg tolker/forstår prinsippene rundt regelverket så forholder det seg slik:

 

REN blader inneholder anbefalte arbeidsmetoder/tekniske løsninger for strømleverandøren fram til leveringspunktet for elektrisk energi utarbeidet av en bransjeorganiasjon for strømleverandørene.

 

For selve tilkoblingspunktet så gjelder i dag FEL og NEK399 (Med hensyn til prinsipper for teknisk utforming og krav til sikkerhet.) (Rettelse: Gjelder bare for boliger og må betraktes som et tillegg til NEK 400:2014)

 

Fra tilkoblingspunktet og videre innover i den bygningstekniske installasjonen så gjelder FEL og NEK400:2014

 

Dersom bygningen inneholder "maskiner" eller i praksis også automatiserte anlegg, da gjelder ikke FEL/NEK400:2014 for disse, men i stedet Maskinforskriften og NEK EN 60204-1 (Forutsetter nytt anlegg.)

 

Skulle ikke dette være rett? (Det er lov å være uening, og jeg har sånn sett ikke vært så mye borte i REN blader.) 

Endret 17. juli 2015 av arne22

[Fizzle]

Er det noen måte å se om denne transformatoren er tilpasset for IT, TN eller TT-nett uten å faktisk åpne opp og se hvordan den er koblet inni?

Bilder tatt av en trafo like ved der jeg bor:

Jeg lurer også på hva som er inni det skapet som dere også ser bilde av, er det et slags sikringsskap eller noe?

Det står like ved trafoen


 

Endret 20. juli 2015 av Fizzle

[Twinflower]

Det var jaggu ikke rare merkeskiltet.

 

For en trafo skal det inneholde mye mer informasjon, f.eks nominell strøm, spenning på alle viklinger, vektorgruppe®, kjølemetode, isolasjonsklasse (for temperatur), osv osv.

 

 

Det skapet du tok bilde av er bare et koblingpunkt. De står gjerne overalt i nabolaget også om du begynner å se etter. Stikkledninger fra trafo til bolig typisk blir koblet der. Noen ganger inneholder de sikringer, noen ganger ikke.

 

(noen i E-verket kan sikkert utdype dette)

[Fizzle]

Det var jaggu ikke rare merkeskiltet.

 

For en trafo skal det inneholde mye mer informasjon, f.eks nominell strøm, spenning på alle viklinger, vektorgruppe®, kjølemetode, isolasjonsklasse (for temperatur), osv osv.

 

 

Det skapet du tok bilde av er bare et koblingpunkt. De står gjerne overalt i nabolaget også om du begynner å se etter. Stikkledninger fra trafo til bolig typisk blir koblet der. Noen ganger inneholder de sikringer, noen ganger ikke.

 

(noen i E-verket kan sikkert utdype dette)

Selvfølgelig

 

Tenkte kanskje at det var en liten trafo siden det sto "Pauwels Trafo", haha, men dette var visst bare bedriftsnavnet   

 

Jeg har imidlertid noen andre litt rare (dumme) spørsmål:

 

Når man vanligvis tar på et aktivt strømgjerde, så går strømmen gjennom (hele?) kroppen for å komme til jord, for den vil alltid prøve å ta den raskeste veien til jord for å bli utlignet, men hvordan blir det hvis man tar på et strømgjerde mens man går med sko laget av et isolatormateriale f.eks.? 

 

Går strømmen da ned til føttene og så tilbake? Jeg lurer også på hvor stor strøm / spenning som brukes i vanlige strømgjerder, og hvilken innretning det er som sender denne strømmen i pulser? Er det AC eller DC som brukes?

 

En annen ting jeg lurer på er hvor vanlig det er å grave ned strøm / telekommunikasjonskabler i grøfter, og hvor lang levetid pærene i lyktestolpene langs veien har? 

 

Det tror jeg var alt for denne gang   

 

 

 

 

 

 

Endret 21. juli 2015 av Fizzle

[arne22]

Den lille boksen bør man i alle fall holde fingrene milevis i fra. Det er ikke godt å si hva som står på dataplata, men det som står det ser ut til å gå i kilovolt altså antall tusen volt, med andre ord høyspent. Hvis man er frampå der med fingrene, så slipper man nok å tenke på hvor strømmen gikk, for da er det i beste fall bare skoene og et lite krater tilbake.

[Twinflower]

Tror ikke merkeskiltet er på kabelskapet...

[Twinflower]

 

Jeg har imidlertid noen andre litt rare (dumme) spørsmål:

 

Når man vanligvis tar på et aktivt strømgjerde, så går strømmen gjennom (hele?) kroppen for å komme til jord, for den vil alltid prøve å ta den raskeste veien til jord for å bli utlignet, men hvordan blir det hvis man tar på et strømgjerde mens man går med sko laget av et isolatormateriale f.eks.? 

 

Går strømmen da ned til føttene og så tilbake? Jeg lurer også på hvor stor strøm / spenning som brukes i vanlige strømgjerder, og hvilken innretning det er som sender denne strømmen i pulser? Er det AC eller DC som brukes?

 

Jo nå skal du høre.

 

Når du er barføtt og står i gresset så sier vi at du har jordpotensial. Du er på 0-nivået.

 

Ethvert annet potensial, det være seg et batteri, et strømgjerde eller en stikkontakt, vil veldig gjerne komme seg til et annet potensial for å prøve utlikne seg.

 

Det er derfor man får støt.

 

Hvis du derimot står i gummistøvler og er isolert fra jord, så har du ingen potensial. Ikke før du tar borti noe som har potensial. Og da skjer det noe festlig: Du kommer nemlig på samme potensial som det du tar borti, f.eks 10 000 volt som ofte påtrykkes et strømgjerde. Og da er strømmen helt uinteressert i å gå gjennom kroppen din. Den vil jo ikke få utliknet noen ting. Den vil ikke "prøve" å gå gjennom deg for å snu i enden, den vil allerede "vite" det siden det ikke er noe potensialforskjell der.

 

Husk at det er potensialforskjellen som "drar" strømmen til seg/fra seg, ikke strømmen som snuser rundt på egen hånd på jakt etter en motpol.

 

Et potensial kan sees på som en strikk som er tøyd. Hvis man spør en tøyd strikk hva den aller mest har lyst til, hva tror du svaret er? Den vil selvsagt utlikne seg selv. Få likevekt. Fjerne potensialet. Komme i "et med naturen" osv. 

 

Som en slags funfact så kan jeg fortelle at det finnes linjearbeidere som jobber på spenningsatte høyspentlinjer med flere hundre tusen volt påtrykket. Så lenge de er isolert fra jord så kan de jobbe på linjene på samme måte som fuglene kan sitte og slappe av på høyspenten.

 

Det finnes også spesiallagede kranbiler med ballongdekk som er ment å kunne føre arbeidere opp til høyspentlinjer og holde de isolert fra jord.

 

 

 

Når det kommer til hvordan strømgjerder fungerer, så kan jeg bare komme med en kvalifisert gjetning:

Ofte ser man et bilbatteri i nærheten av de fordømte gjerdene, og hvis du noen gang har tatt borti et, så vet du at det går fint. I flere sekunder. Helt til det plutselig ikke går like fint lenger.

 

Årsaken er det kommer impulser med flere sekunders mellomrom. Så man tenker først at dette var da helt ufarlig, så ombestemmer man seg plutselig. Og gråter en skvett (barndomsminne).

 

Så, hvordan klarer man å lage flere tusen volt når kilden er et 12V bilbatteri?

 

Her kommer den kvalifiserte gjetningen inn i bildet:

Jeg tror kretsen er induktiv og idét man prøver å bryte den vil induktansen sette opp en stor motspenning for å opprettholde strømmen. Denne spenningen kan fort bli utrolig mye høyere enn den opprinnelige påtrykkede spenningen. 

 

Dette forklarer også hvorfor det går noen sekunder mellom hver puls også ettersom man bør lade opp induktansen med nytt magnetfelt.

[Fizzle]

 

 

Jeg har imidlertid noen andre litt rare (dumme) spørsmål:

 

Når man vanligvis tar på et aktivt strømgjerde, så går strømmen gjennom (hele?) kroppen for å komme til jord, for den vil alltid prøve å ta den raskeste veien til jord for å bli utlignet, men hvordan blir det hvis man tar på et strømgjerde mens man går med sko laget av et isolatormateriale f.eks.? 

 

Går strømmen da ned til føttene og så tilbake? Jeg lurer også på hvor stor strøm / spenning som brukes i vanlige strømgjerder, og hvilken innretning det er som sender denne strømmen i pulser? Er det AC eller DC som brukes?

 

Jo nå skal du høre.

 

Når du er barføtt og står i gresset så sier vi at du har jordpotensial. Du er på 0-nivået.

 

Ethvert annet potensial, det være seg et batteri, et strømgjerde eller en stikkontakt, vil veldig gjerne komme seg til et annet potensial for å prøve utlikne seg.

 

Det er derfor man får støt.

 

Hvis du derimot står i gummistøvler og er isolert fra jord, så har du ingen potensial. Ikke før du tar borti noe som har potensial. Og da skjer det noe festlig: Du kommer nemlig på samme potensial som det du tar borti, f.eks 10 000 volt som ofte påtrykkes et strømgjerde. Og da er strømmen helt uinteressert i å gå gjennom kroppen din. Den vil jo ikke få utliknet noen ting. Den vil ikke "prøve" å gå gjennom deg for å snu i enden, den vil allerede "vite" det siden det ikke er noe potensialforskjell der.

 

Husk at det er potensialforskjellen som "drar" strømmen til seg/fra seg, ikke strømmen som snuser rundt på egen hånd på jakt etter en motpol.

 

Et potensial kan sees på som en strikk som er tøyd. Hvis man spør en tøyd strikk hva den aller mest har lyst til, hva tror du svaret er? Den vil selvsagt utlikne seg selv. Få likevekt. Fjerne potensialet. Komme i "et med naturen" osv. 

 

Som en slags funfact så kan jeg fortelle at det finnes linjearbeidere som jobber på spenningsatte høyspentlinjer med flere hundre tusen volt påtrykket. Så lenge de er isolert fra jord så kan de jobbe på linjene på samme måte som fuglene kan sitte og slappe av på høyspenten.

 

Det finnes også spesiallagede kranbiler med ballongdekk som er ment å kunne føre arbeidere opp til høyspentlinjer og holde de isolert fra jord.

 

 

 

Når det kommer til hvordan strømgjerder fungerer, så kan jeg bare komme med en kvalifisert gjetning:

Ofte ser man et bilbatteri i nærheten av de fordømte gjerdene, og hvis du noen gang har tatt borti et, så vet du at det går fint. I flere sekunder. Helt til det plutselig ikke går like fint lenger.

 

Årsaken er det kommer impulser med flere sekunders mellomrom. Så man tenker først at dette var da helt ufarlig, så ombestemmer man seg plutselig. Og gråter en skvett (barndomsminne).

 

Så, hvordan klarer man å lage flere tusen volt når kilden er et 12V bilbatteri?

 

Her kommer den kvalifiserte gjetningen inn i bildet:

Jeg tror kretsen er induktiv og idét man prøver å bryte den vil induktansen sette opp en stor motspenning for å opprettholde strømmen. Denne spenningen kan fort bli utrolig mye høyere enn den opprinnelige påtrykkede spenningen. 

 

Dette forklarer også hvorfor det går noen sekunder mellom hver puls også ettersom man bør lade opp induktansen med nytt magnetfelt.

 

Tusen takk for et flott svar!

 

For å først oppklare litt om denne boksen og "skiltet" kan jeg legge ved et skikkelig bilde av hvordan den så ut, og ikke bare et lite bilde av merkeskiltet. 

 

 

Og ja, dette (og det andre skapet) er vel bare et slags koblingspunkt

 

Så tilbake til dette med strømgjerdet!   

 

Hvis jeg har forstått det du skriver korrekt, så vil jeg altså ikke få strøm i det hele tatt hvis jeg tar på en strømkilde (f.eks. et strømgjerde) så lenge jeg er isolert fra jord, for jeg vil da få samme potensial som strømkilden og potensialforskjellen blir 0. (Ergo: strømmen flytter ikke på seg.) 

 

Veldig interessant dette 

 

 

 

 

 

 

Endret 22. juli 2015 av Fizzle

[Twinflower]

Korrekt oppsummering av strømgjerde.

 

Merk dog at hvis spenningen er veldig høy (10 000 V), og du kun har på deg svært tynne støvler så kan du likevel få støt ettersom overgangsmotstanden til jord ikke er stor nok. 

 

 

Bildet du la ved er definitivt en trafo, men jeg tror det skiltet kun er et lite infoskilt. Den ekte og fullverdige merkeplaten må være et annet sted.

[tto010]

Er det noen måte å se om denne transformatoren er tilpasset for IT, TN eller TT-nett uten å faktisk åpne opp og se hvordan den er koblet inni?

 

Bilder tatt av en trafo like ved der jeg bor:

 

Jeg lurer også på hva som er inni det skapet som dere også ser bilde av, er det et slags sikringsskap eller noe?

 

Det står like ved trafoen

 

 

 

 Det ser ut som en skilletrafo for gatelysanlegg. En transformator med omsettingsforhold 1-1. Altså for eksempel 230v inn og 230v ut. Dette blir brukt for å dele opp nett, slik at vis du har en jordfeil i for eksempel gatelyset, så vil ikke det forplante seg videre i nettet. også kallt flere ting, men kommer ikke på de nå i farten.

Endret 23. juli 2015 av tto010

[tto010]

 

Som en slags funfact så kan jeg fortelle at det finnes linjearbeidere som jobber på spenningsatte høyspentlinjer med flere hundre tusen volt påtrykket. Så lenge de er isolert fra jord så kan de jobbe på linjene på samme måte som fuglene kan sitte og slappe av på høyspenten.

 

Det finnes også spesiallagede kranbiler med ballongdekk som er ment å kunne føre arbeidere opp til høyspentlinjer og holde de isolert fra jord.

Det er korrekt at de jobber med bare hender på spenningssatte linjer, MEN, da er det en forutsettning at de bruker "Ledende drakter", står på en godkjent isolert platform, og at faseavstanden er så stor at du ikke under noen omstendigheter kan komme innenfor sikkerhetsavstanden på nærliggende faser/jord. Dette er uaktuellt på middelhøyspenning. Ingenting som heter middelhøyspenning i Norge sånn egentlig, men er en grei måte å pressisere at det er snakk om spenning mellom 1kV-45kV. heter middelhøyspenning i mange andre land.

 

Sikkerhetsavstanden er en avstand som er fastsatt av leder for sikkerhet på hver enkelt jobb. For eksempel vis du skal ha en stige inn i et høyspenningsanlegg, skal sikkerhetsavstanden være sånn at du ikke klarer å få stigen innenfor risikoavstanden. Risikoavstanden er minste tillatte avstand til spenningssatt leder som ikke er berøringssikker. (Lavspenning er ingen berøring, 22kV er 40cm.)

 

Ikke for å være porlete, men det er ikke dekkene som isolerer bilen fra bakken. De har Isolerende bom på kurven.

Endret 23. juli 2015 av tto010

[tto010]

Det er alltid interessant og lærerikt å delta i diskusjoner, og ikke minst, man kan kanskje få en ekstra mulighet til å oppdage de missforståelser som man selv sitter inne med. (Det kan vel komme for dagend et også.)

 

REN blader er nevnt av tto010 over og for å klare opp i det som jeg tror/mener å vite om dette temaet:

 

Først et par linker:

 

http://www.ren.no/produkter/renblad

 

http://www.ren.no/installatorblader

 

Slik som jeg tolker/forstår prinsippene rundt regelverket så forholder det seg slik:

 

REN blader inneholder anbefalte arbeidsmetoder/tekniske løsninger for strømleverandøren fram til leveringspunktet for elektrisk energi utarbeidet av en bransjeorganiasjon for strømleverandørene.

 

For selve tilkoblingspunktet så gjelder i dag FEL og NEK399 (Med hensyn til prinsipper for teknisk utforming og krav til sikkerhet.) (Rettelse: Gjelder bare for boliger og må betraktes som et tillegg til NEK 400:2014)

 

Fra tilkoblingspunktet og videre innover i den bygningstekniske installasjonen så gjelder FEL og NEK400:2014

 

Dersom bygningen inneholder "maskiner" eller i praksis også automatiserte anlegg, da gjelder ikke FEL/NEK400:2014 for disse, men i stedet Maskinforskriften og NEK EN 60204-1 (Forutsetter nytt anlegg.)

 

Skulle ikke dette være rett? (Det er lov å være uening, og jeg har sånn sett ikke vært så mye borte i REN blader.) 

Ja, det stemmer ganske bra angående REN. Det er ett forslag til utførelse i henhold til FSE/FEF (forskrift for sikkerhet i elektriske forsyningsanlegg og Forskrift for elektriske forsyningsanlegg). De har i tillegg en del ting som omhandler internkontroll (Kontorgreier) og sikkerhetsting og tang. (SJA - Sikker jobb analyse, Risikovurderinger osv osv.) REN har lagt inn en del pressiseringer om hvordan ting skal utføres som ikke står så godt forklart i FEF. De har også lagt inn bilder og tegninger slik at det er lettere å forstå. Men det er en del å sette seg inn i, så i begynnelsen er det ganske vanskelig å finne fram.

 

Det er også ikke tilgang for Allmennheten, du må "abonnere" på det for å få tilgang. (De fleste som jobber i E-verk har tilgang gjennom jobben).

 

REN er egentilg bare en plass der alle Nettselskapene blir enige om hvordan ting skal utføres. Det er egentlig i hovedsak BKK (Bergen) som har kommet med mest innspill i REN (Vis jeg ikke tar feil), Fordi BKK er Norges nest største kraftselskap i Norge (Område), bare slått av Hafslund(?). BKK er også ett selskap som utfører jobbene selv, som Hafslund ikke gjør. (De leier inn folk til det meste av arbeid). 

 

En liten ting som jeg vil legge med angående geografi i Norge. På Østlandet er det veldig lett å bygge linjer i forhold til på Vestlandet. Der er det bare å ha med seg en gravemaskin, en dumpers med stein og noen stolper. Så bare grave ett hull, hive ned stolpen og dytte i noe stein... (I Henhold til forskrifter selvfølgelig).

På vestlandet er stolpene som regel plassert så sinnsykt spesiellt noen ganger. De skal stå slik til at de ikke sjemmer for allmenn ferdsel, og da blir det ganske vanskelig av og til å komme til de. Og vi har mye fjell på vestlandet. Så det er ikke så lett å komme frem med gravemaskin. ikke alltid vi kommer frem med jernhest heller. Da må det brukes håndamakt og det må jekkes opp med tifortaljer. Ikke rart Brannmenn "Ser opp til" Linjemontører. (Er ikke så mye borti linjearbeid selv, men var med på en del som lærling). Det er ganske tungt arbeid. Men vi har heldigvis helikopter da, som går an å bruke til mye. Men ikke alltid de kan hjelpe oss heller. Vi har også noen plasser der vi må ut i båt for å komme til, og da blir det ofte litt for dyrt med helikopter for en enkel liten vedlikeholdsjobb, og da blir det ganske mye bæring for å få ting og tang på plass. Ikke rart nettleien er dyr. Folk flest har som regel ikke en anelse på hva som faktisk skal til for å holde folk med strøm... For eksempel, en prefabrikkert nettstasjon (uten transformator, montering og diverse materiell) koster rundt 150 000kr. Tror de regner rundt 200-300 000kr for å etablere en ny nettstasjon uten kabelstrekk osv osv. Ikke billig i det heletatt. Jeg er ikke helt sikker på at det er riktige tall, men det ligger rundt den prisen, vis ikke mer. Det koster hvertfall ca. 6000kr i materiell for 1 kabelskjøt for 3x1x240AL TSLF, pluss 1 Dag med arbeid på selve skjøtingen på 2 eller 3 montører (11kr minuttet per montør, "inkludert" forsikringer, internkontrolltingogtang, kursing osv osv...). i tillegg til diverse tilleggskostnader som grøfter, graving, utmåling ved feilsituasjoner, Koblinger i nettet osv osv. Ting blir fort dyrt når det er så mye som skal på plass.

Endret 23. juli 2015 av tto010

[Twinflower]

 

 

Som en slags funfact så kan jeg fortelle at det finnes linjearbeidere som jobber på spenningsatte høyspentlinjer med flere hundre tusen volt påtrykket. Så lenge de er isolert fra jord så kan de jobbe på linjene på samme måte som fuglene kan sitte og slappe av på høyspenten.

 

Det finnes også spesiallagede kranbiler med ballongdekk som er ment å kunne føre arbeidere opp til høyspentlinjer og holde de isolert fra jord.

Det er korrekt at de jobber med bare hender på spenningssatte linjer, MEN, da er det en forutsettning at de bruker "Ledende drakter", står på en godkjent isolert platform, og at faseavstanden er så stor at du ikke under noen omstendigheter kan komme innenfor sikkerhetsavstanden på nærliggende faser/jord. Dette er uaktuellt på middelhøyspenning. Ingenting som heter middelhøyspenning i Norge sånn egentlig, men er en grei måte å pressisere at det er snakk om spenning mellom 1kV-45kV. heter middelhøyspenning i mange andre land.

 

Sikkerhetsavstanden er en avstand som er fastsatt av leder for sikkerhet på hver enkelt jobb. For eksempel vis du skal ha en stige inn i et høyspenningsanlegg, skal sikkerhetsavstanden være sånn at du ikke klarer å få stigen innenfor risikoavstanden. Risikoavstanden er minste tillatte avstand til spenningssatt leder som ikke er berøringssikker. (Lavspenning er ingen berøring, 22kV er 40cm.)

 

Ikke for å være porlete, men det er ikke dekkene som isolerer bilen fra bakken. De har Isolerende bom på kurven.

 

 

1-36 kV omtales som mellomspent i norge, selv om det ikke er en konvensjon enda.

 

Infoen jeg hadde fra arbeid på høyspentlinjer (type noen-og-hundre kV) var fra et discoveryprogram. Da brukte de riktignok helikopter, men det var også vist en spesialkranbil med dekk som var enormt store (og følgelig isolerende).

 

Forøvrig tviler jeg ikke på det du skriver om isolerende bommer. Glemte forøvrig selv å nenve det med ledende drakter (synes å huske at arbeiderne så ut som birøktere)