Spennende. Formen tillater relativt mye overflate per volum, cellene er ikke veldig tykke, og de er flate. Alle tre tingene indikerer at kjøling bør kunne la seg løse eksternt uten veldig kompliserte kanaler eller rørføringer.
Selvsagt best om batterikjemi og konstruksjon reduserer behovet for kjøling mest mulig. Jeg har inntrykk av at akkurat det har vært veldig førende for konstruksjonen av Teslas 4680-celle.
Så får vi se hva som kommer ut som vinneren. VW har et standardisert celle-format som tillater forskjellige batterikjemier og der kjøleløsningen (muligens) relativt enkelt kan tilpasses til batterikjemi og ytelsesbehov. I hvilken grad de også standardiserer batteripakkene sine gjenstår å se.
Tesla benytter 2170, 4680 og også prismatiske celler. Vet ikke om de har forlatt 18650 helt i Model S enda? Er produksjonsvolumene til Tesla så store at merkostnadene ved å ha 3(4?) forskjellige cellestørrelser, x forskjellige batteripakker og y forskjellige batterikjemier kan forsvares? Jeg ville ikke trodd det.
Batteriracet er multiple parallelle konkurranser innen kost, energitetthet (per vekt og volum) og ymse andre ytelser (effekt, levetid, m.m.). Hva man skal optimalisere for og i hvilken rekkefølge er en interessant øvelse. For ikke å snakke om å vite når det er på tide å endre prioriteringene.
Synd vi amatørene vet så lite om faktiske spesifikasjoner på cellene.