Gå til innhold

Penguin

Medlemmer
  • Innlegg

    175
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

Penguin sine prestasjoner

199

Nettsamfunnsomdømme

  1. Så lenge hjørnene har gods som kan holde ladning og transportere varme, så gjør det vel ikke noe at cellene er kuboider. Lettere å stable da.
  2. Spennende. Formen tillater relativt mye overflate per volum, cellene er ikke veldig tykke, og de er flate. Alle tre tingene indikerer at kjøling bør kunne la seg løse eksternt uten veldig kompliserte kanaler eller rørføringer. Selvsagt best om batterikjemi og konstruksjon reduserer behovet for kjøling mest mulig. Jeg har inntrykk av at akkurat det har vært veldig førende for konstruksjonen av Teslas 4680-celle. Så får vi se hva som kommer ut som vinneren. VW har et standardisert celle-format som tillater forskjellige batterikjemier og der kjøleløsningen (muligens) relativt enkelt kan tilpasses til batterikjemi og ytelsesbehov. I hvilken grad de også standardiserer batteripakkene sine gjenstår å se. Tesla benytter 2170, 4680 og også prismatiske celler. Vet ikke om de har forlatt 18650 helt i Model S enda? Er produksjonsvolumene til Tesla så store at merkostnadene ved å ha 3(4?) forskjellige cellestørrelser, x forskjellige batteripakker og y forskjellige batterikjemier kan forsvares? Jeg ville ikke trodd det. Batteriracet er multiple parallelle konkurranser innen kost, energitetthet (per vekt og volum) og ymse andre ytelser (effekt, levetid, m.m.). Hva man skal optimalisere for og i hvilken rekkefølge er en interessant øvelse. For ikke å snakke om å vite når det er på tide å endre prioriteringene. Synd vi amatørene vet så lite om faktiske spesifikasjoner på cellene.
  3. Smått utrolig om rom- og luftfartsindustrien tør bruke flunka ny teknologi/kjemi som ikke er testet ut over tid eller i volumer. Og når websiden sier "First samples available: 2023", så høres det ut som det skal gå noe tid før dette dukker opp i dingser hvermannsen kan kjøpe. Men sånn er det: ting tar tid. Som ellers, så er det mange egenskaper ved batterier som avgjør om og til hvilke applikasjoner de egner seg: produksjonskostnad (materialer og prosesser) volumetrisk og gravimetrisk energitetthet (på celle og pack-nivå) selvutlading og effektivitet (med betingelser) maks. effekt inn/ut, kjølebehov levetid (alder og sykluser) under hvilke betingelser (temperatur, max/min SoC, belastning, lade-effekt) temperaturområder (bruk og lagring) brannsikkerhet (og betingelser) resirkulerbarhet og second-life applikasjoner miljøpåvirkning (fra produksjon av råmaterialer til gjenvinning) feilscenarier (hvordan feiler batteriet) og reparerbarhet (kan en defekt batteripakke repareres) Takk til journalisten for å ha dekket i alle fall noen av punktene over. Det er det desverre ikke alle batteriartikler som gjør. Edit: Andre Litium-Svovel nyheter fra nyere tid: https://drexel.edu/news/archive/2022/february/lithium-sulfur-cathode-carbonate-electrolyte
  4. Spørsmål journalister kan legge seg på minne til neste artikkel om atomreaktorer: Finnes det alternative leverandører av 'drivstoff' til reaktoren? Eller er pris og leverandør låst i reaktorens levetid? Hva slags avfall produseres, i hvilke mengder, og hvordan skal det håndteres i den tiden avfallet er ansett som farlig? Hvor lenge er det farlig? Er prisen for avfallshåndtering i hele den tiden avfallet anses som farlig, tatt med i totalkostnaden? Er prisen for dekommisjonering medtatt i totalkostnaden? Finnes det en garantist for økonomiske forpliktelser forbundet med avfallshåndtering og dekommisjonering?
×
×
  • Opprett ny...