Ekteskap eller ikke?

[Gjest Kjell Giftekniv]

Halla,

 

Er 21, ha'kke kjærest (og har forøvrig en forjævlig kjærlighetssorg), men det eneste jeg virkelig bryr meg om her i livet er å finne en å dele resten av livet med. (Trodde jeg hadde funnet 'a.)

 

Men fuck det. Jeg ønsker å diskutere en ting. Det er en formalitet ved denne delen av livet som jeg siste årene har begynt å stusse litt over: Ekteskap.

 

Hvorfor i all verden skal man gifte seg?

 

Mine pros and cons:

+ Det er en avtale som i vårt samfunn forventes holdt. En sjalu jævel som meg vil muligens føle litt mindre risk for at jenta kødder rundt.

+ Min deltidskristne mor blir happy, og sikkert noen få andre i omgangskretsen som synes dette er viktig.

+ Det er en jækla fin seremoni! Det er liksom... Akk. Ja. For en romantiker som meg, det at man har en fest og en greie hvor man erklærer at this is it. Dette er det definitive. Dessuten trenger man jo ikke gjøre det kristent, kan jo finne sin helt egen greie med mindre tradisjonell musikk og alt.

+ Er det ikke noen økonomiske fordeler her også?

 

Cons:

- Spesielt til den kristne varianten: Du kan jo ikke love noe som helst! Du vet da faen ikke om du elsker 'a neste uke? Og hva med etter 50 år?

- Avtalen forventes holdt, med andre ord er det større risk for at eventuell utroskap holdes skjult! Aaah! Skilsmisse er big deal, større enn bare... brudd.

- Trenger man virkelig å skrive på papir for å bekrefte at det er elsk i lufta? Føles litt kunstig på meg!

- Er det ikke noen økonomiske ulemper her også?

 

Nok om mine meninger. Jeg vil vite hva dere mener!

[Ekko]

Noen svar:

 

Fin seremoni. Jupp. Men alt etter hva man gjør ut av det kan det gjøres både på tinghuset eller i kirken. Seremonien er fin. Om man gjør det med vigselsmann eller i kirke kan man ha stor seremoni og mange gjester, tinghuset begrenser kraftig. Det viktigste er (for de fleste andre enn eldre slektninger) FESTEN!

 

Den økonomiske biten trenger ikke utelukkende være minus, det kommer an på hvilken side av gjerdet man sitter på. Uansett kan man være samboere og skrive under kontrakter som likestiller deg økonomisk med gift når det gjelder slike ting som hva man deler og ikke deler ved et brudd.

 

 

Det jeg tenker om dette emnet er at når man har kjøpt hus sammen og gjerne fått barn sammen (som jo svært mange gjør/har før de gifter seg) så er selve giftemålet bare en formalitet. Løftet om å være tro (i motsetning til utro) er gitt implisitt når man er sammen med noen likevel, og ihvertfall om man har barn sammen, da leker man ikke lengre.

[neulah]

Marriage isn't a word, it's a sentence!