Lever ett jævla liv!

[Gjest Guest_Gutt_*]

Hei, jeg er en gutt som har ekstremt dårlige foreldre, jeg fyller 15 snart, 3 år fra 18 = Bo for seg selv

Foreldrene mine lar meg ikke leve mitt eget liv. De tenker bare på seg selv. Jeg lurer på om jeg skulle gått til barnevernet eller bo på instutisjon. Hva bør jeg gjøre med en så dårlig familie, føler at selvmord eller å ta alt som er mitt i en sekk og bo på gaten er ett bedre alternativ enn dette her! Ble jeg addoptert av disse for at de skulle gjøre livet mitt enda værre?

[iRobot]

Hvis du tror at barneværn og institusjon er besatt av så lite regler og retningslinjer at man som 15-åring kan "leve sitt eget liv", tror jeg du har en real og negativ overraskelse i vente....

 

Vil utfordre deg og spørre om du kan komme på/nevne noe positivt med den familiesituasjonen du lever i nå.

 

PS: jeg tror at stort sett alle 15-åringer, enten de lever hos biologiske eller forsterforeldre evt. institusjon opplever et indre opprør mot "reglene" i den situasjonen de lever i. Dette er helt normalt, selv om det gjær jævlig vondt for den enkelte.

[*F*]

Mer informajsjon og konkrete eksempler på situasjoner hadde vert greit.

[Gjest Guest_TS_*]

Tenk deg å leve ett liv der du, ja... På en måte ikke får levd da! Du får ikke gjøre noe du vil. De nekter deg alt. Tenker bare på seg selv!

[*F*]

eksempler?

[morgster]

Kan du ikke bare flytte hjemmefra? Jeg flytta hjemmefra når jeg var 15. Funka fint det

[iRobot]

...reglene du gjør opprør mot er tiltenkt DEG, og handler neppe om at de går inn for å gjøre livet ditt jævlig.

 

forresten: hva tenker du når jeg sier "frihet under ansvar"......?

 

 

@morgster: hva mener du, "funka fint det"...?

Endret 7. februar 2010 av flu

[-Léon-]

PS: jeg tror at stort sett alle 15-åringer, enten de lever hos biologiske eller forsterforeldre evt. institusjon opplever et indre opprør mot "reglene" i den situasjonen de lever i. Dette er helt normalt, selv om det gjær jævlig vondt for den enkelte.

Støtter den teorien der jeg.

Men hadde vært flott å høre noe eksempler på hvorfor livet ditt er så jævligt.

[Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk]

Ja, vi lever kun ETT jævla liv. Få mest ut av det!

[Sitronsaft]

TS, jeg vil anbefale deg å faktisk tenke over hvor jævlig du faktisk har det, for i mange tilfeller er det snakk om fjortis- og luksusproblemer. Jeg sier ikke at dette gjelder deg, men foreldre må faktisk sette grenser osv. Det er stress å blande inn barnevernet og slikt, og det er MYE lettere for deg å bo hjemme mtp økonomi (mat, klær) og rett og slett plikter som oppvask etc., og også muligheten til dette.

 

Jeg har selv bodd på hybel en periode i en alder av 16 år, og dette var "gøy" joda, mye frihet og slapp foreldrene over skulderen, men jeg måtte dele toalett og kjøkken med masse andre folk, ingen gjorde oppvasken for meg, og du merker FORT hvor mye mat faktisk koster. Gruet meg til butikkbesøk for å si det sånn. "Melk 15 kr? Nei nei nei nei nei".

 

Er naturlig om du føler deg opprørsk, men prøv å se det utenfra, så vil du kanskje le litt av det. Og det er faktisk en innvestering å spille på lag med foreldrene dine Lykke til!

[Eoy]

Kanskje du vil le av dette, men det vil fungere. Spill World of Warcraft lidenskapelig og ordentlig i de neste tre årene. Det vil ta opp all tiden din. Bare pass på å jobb masse med skole samtidig.

 

Trygdesnyltere er det ingen som vil ha noe med å gjøre.

Endret 11. mars 2010 av Eoy

[Limeone]

At jeg har ett jævelig liv har jeg sagt siden jeg var tolv år. Som 17åring klarte jeg å sette ord på hva som gjorde alt til det det ble. Manipulasjon, vold om man ikke hørte, ett evig gnål om hvor ille jeg er/var. Jeg drakk ikke, fjortis tia mi besto av å lære seg ett instrument og lese bøker.

Jeg kan forstå deg godt TS, men prøv å sette eksakte ord på hva som gjør at du føler det sånn. Skriv også ned dato - tid på ting som skjer innen for husets fire vegger. Ting du opplever negativt. Så ta det opp igjen en stund senere og tenk igjennom om det var noe du kunne gjort for å endre det. Eller om foreldrene dine hadde rett? Kanskje det var en overdrivelse? Hvem vet.

Jeg gjorde dette i hvert fall. Det fungerte. Da blir det lettere å nevne situasjoner (om du så skulle havne hos barnevernet for å fortelle om ting.) Jeg har vært til barnevernet som 17åring for å fortelle om hjemme situasjon.

Det er ett helvette det altså.