Det gjør vondt dag og natt

[Limeone]

En av mine siste drømmer:

Det var noen onde type fantasifigurer som dreper de som er glad i moren sin. I Drømmen var det en gutt som løp sin vei da han så en gjeng med disse og han ble drept, han løp til huset sitt og ropte på moren sin.

Dette satt jeg og min mor å så på oppe i ett tre. Vi var redd disse. Da en av disse fantasifigurene kom bort til oss kikka han opp på oss og bannet og dro igjen. Det var tydelig at jeg og moren min ikke var glade i hverandre.

Jeg og moren min har ikke hatt noe godt forhold det siste året, egentlig hele livet har det skrantet. Nå har jeg ikke hatt kontakt med henne på 10mnd. Men er jeg ikke glad i henne? Det er jeg som tok valget å avslutte kontakten. (Her snakker vi år med psykiske overgrep, vold og omsorgssvikt.)

Er hun glad i meg? Hver gang jeg hører fra henne (ikke ofte lenger) er det press, stygge ord, beskyldninger og hun har fysisk stengt veien for meg.

[Malvado]

Antar du er til psykolog? Dette er et tema du bør drøfte i høy grad med fagpersonell da det ikke er så lett å få et svar som vil hjelpe deg videre på et diskusjonsfora.

 

Uansett så er det greit å vite at man kan få skyldsfølelse og dårlig samvitighet i slike forhold, selv om man definitivt ikke burde få det fordi det er destruktive forhold. Når det har vært årevis med overgrep og negativitet så er det ingenting å hente ved å prøve å håpe på forandringer, noe som sannsynligvis aldri vil skje uansett hvor mye du ønsker det.

 

Nei, som jeg sa, sørg for å prate med en psykolog om dette så fort som mulig.

[vidarkri]

Jeg må bare gjenta Malvados oppfordring om å ta dette seriøst og få bearbeidet dette med et profesjonelt hjelpeapparat.

 

Jeg har hatt en god del befatning med mennesker som har opplevd slike traumer i barndommen og hvis man ikke tar det seriøst eller har ekstremt sterk psyke så har dette potensiale til å ødelegge enormt mye for deg i fremtiden hvis det forblir "glemt".