krikkert

ChatGPT har generelt sett ikke peiling på norsk jus. Etter engelsk kontraktsrett er det et krav om at begge parter yter noe av verdi for at det skal være en forpliktende avtale (begrepet heter "consideration"). Etter norsk rett er det tilstrekkelig at den ene parten har ment å forplikte seg.

Utgangspunktet er at avtaler er bindende, uavhengig av hvordan de kommer i stand. Loven opererer med en presumsjon for at en inngått avtale er frivillig. Noen avtaler er ugyldige. Vi skiller mellom sterk og svak ugyldighet, hvor skillet går ved om god tro hos den parten som vil opprettholde avtalen er relevant. I tillegg har man rimelighetssensur av avtaler. Eksempler på sterk ugyldighet (det vil si at det er irrelevant hva motparten visste) er vold eller trusler om vold fra motparten, annen tvang eller svik fra motparten, og utnyttelse av nød, uerfarenhet, eller avhengighetsforhold fra motparten. Eksempler på svak ugyldighet (hvor det er relevant hva motparten visste eller burde visst) er vold, trusler om vold, tvang, svik, eller utnyttelse fra noen andre enn motparten, og feilskrift i innholdet. Rimelighetssensur ligger i avtaleloven §§ 33 og 36. Disse bestemmelsene åpner for at man kan se bort fra avtaler hvis det vil stride mot redelighet og god tro, eller være urimelig, å gjøre avtalen gjeldende. Ingen av disse bestemmelsene åpner for at en avtale er ugyldig i den situasjonen som er beskrevet her. Man må skille mellom å legge press på motparten, som er lovlig, og å utøve tvang. Generelt sett vil det være rettsstridig tvang hvis trusselen går ut på å gjøre noe umoralsk eller ulovlig - for eksempel økonomisk skadeverk på eiendeler eller interesser, eller offentliggjøring av infamerende opplysninger. Det kan også være rettsstridig tvang selv om handlingen er lovlig, hvis handlingen ikke har noen sammenheng med det avtalen gjelder. Det er f.eks. lovlig å anmelde et straffbart forhold, men å true med å anmelde en fartsovertredelse for å få inngått en avtale om salg av fast eiendom er rettsstridig. Det er imidlertid ikke rettsstridig å true med anmeldelse for å oppnå noe man har krav på (f.eks. å true med anmeldelse for underslag for å oppnå å få tilbakebetalt de underslåtte midlene). Det er under ingen omstendigheter rettsstridig tvang å "true" med konsekvensene av en handling. "Hvis vi ikke løser dette frivillig må vi møtes i domstolene, det vil bli dyrt, og regelverket åpner for at det kan du måtte betale" er omtrent like rettsstridig tvang som å fortelle et barn at hvis barnet ikke spiser kveldsmat så kommer barnet til å måtte legge seg sultent.

Enda ett innlegg skjult. Dette er siste gang jeg skjuler innlegg - neste gang skjuler jeg brukere.

Etter merverdiavgiftsloven § 11-3 skal næringsdrivende kjøper av tjenester beregne og betale merverdiavgift når kjøp for én termin overstiger 2 000,- kr. Det er fire terminer i året (jan-mar, apr-jun, jul-sep, okt-des). Dette skal innrapporteres via Skatteetatens løsning for innsending av skattemelding for mva. Selskapet må regne med å bli ilagt tilleggsskatt, skatteforvaltningsloven § 14-3. Man kan imidlertid få unntak fra tilleggsskatten hvis man selv frivillig gir riktige opplysninger før Skatteetaten oppdager forholdet, skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav d. Tilleggsskatt ilegges selskapet, ikke eier eller andre. Du som eier/daglig leder kan imidlertid bli holdt ansvarlig for beløpet etter reglene i aksjeloven § 17-1 om erstatningsansvar for personer som opptrer på vegne av aksjeselskaper. Det er lite sannsynlig at Skatteetaten eller konkursboet vil begjære påtale og straffeforfølgning - men det kommer an på hvordan historien ser ut for dem. Slik du presenterer den ser det ut som uerfarenhet. Forholdene kan se annerledes ut for staten.

Det er også helt normalt for tingretten å ikke "avvise saker" bare fordi saksøkte har bevis som ikke stemmer med saksøkers påstander og bevis. At begge partene har hvert sitt bevisbilde er normalen - det er jo gjerne derfor man går til sak.

Nei, barnevernstjenesten blir ikke involvert når en person over 18 år blir foreldreløs med mindre de allerede var involvert.

Straffeloven § 5 har en liste: "når handlingene: 1. er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt, 2. anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten, 3. anses som brudd på krigens folkerett, 4. anses som barneekteskap eller tvangsekteskap, 5. anses som kjønnslemlestelse, 6. er rettet mot den norske stat eller norsk statsmyndighet, eller rammes av §§ 120 a eller 127 jf. 120 a, [bære våpen mot norske/allierte styrker] 7. er foretatt utenfor området for noen stats høyhetsrett og kan straffes med fengsel, 8. anses som omsorgsunndragelse, 9. rammes av §§ 257 [menneskehandel], 270 [konverteringsterapi], 291–296 [voldtekt, misbruk av makt for å skaffe sex, sex med innsatte/pasienter i institusjon], 299–306 [sex med barn] eller §§ 309–316 [sexkjøp fra mindreårige, produksjon og observasjon av barneporno, incest og incestlignende handlinger, hallikvirksomhet, sexkjøp], 10. anses som terror- eller terrorrelatert handling etter straffeloven kapittel 18, eller rammes av §§ 145 [deltar i rettsstridig militær virksomhet i utlandet] eller 146 [rekruttering til rettsstridig militær virksomhet], 11. anses som oppfordring til en straffbar handling etter straffeloven § 183 eller innebærer fremsettelse av en hatefull ytring etter straffeloven § 185, 12. anses som korrupsjon eller påvirkningshandel etter §§ 387 til 389, eller 13. rammes av sanksjonsloven § 4"

Denne begrensningen forutsetter at det er en lovbestemt straff for en tilsvarende handling. Er handlingen ikke straffbar i hjemlandet så gjelder ikke begrensningen - da er det bare de norske strafferammene som er relevante.

EU-direktivet om tiltak mot betalingsmislighold har ført til at forsinkelsesrenteloven § 3a bestemmer at samtidig som kreditor kan kreve forsinkelsesrente kan han også kreve inndrivelsesgebyr. Det er imidlertid en forutsetning at man kan kreve forsinkelsesrente. Normalt er dette ikke noe man kan kreve "dagen etter forfall" - dette kan man normalt først kreve 30 dager etter fakturadato, se forsinkelsesrenteloven § 2. Det er kun hvis forfallsdato er fastsatt på forhånd at man kan kreve rente fra dagen etter forfall. Se ellers Borgarting lagmannsrett i LB-2013-191231:

Det holder med én tråd per emne. Det er ikke greit at absolutt alle trådene i Juss-forumet skal handle om AI. Fem innlegg er slettet.

Det er det å "inngå ekteskap" som er straffbart, det vil si selve vigselen etter ekteskapsloven § 11. Bestemmelsen gjelder normalt bare for ekteskap som inngås i Norge, men handlingen kan straffeforfølges i Norge hvis bigami også er forbudt i vigselslandet. Det samme gjelder ekteskap med mindreårige. Sivilrettslig sett anerkjenner ikke Norge bigamiske ekteskap eller ekteskap med mindreårige, se ekteskapsloven § 18a. Selv om begge ekteskapene er lovlig inngått i vigselslandet, mellom personer som ikke hadde noen tilknytning til Norge på vigselstidspunktet, vil kun det første ekteskapet bli anerkjent som ekteskap. Da spørsmålet sist var på høring i 2005 var det ingen instanser som argumenterte for å oppheve forbudet. I tillegg reiser legalisering av flerkoneri en del problemstillinger opp mot Kvinnediskrimineringskonvensjonen som ikke er helt enkle å løse, for ikke å snakke om ekteskapsrettslige og arverettslige problemstillinger.

En del innlegg med svar er slettet på grunn av misbruk av gjestebrukerfunksjonen.

Tvangsfullbyrdelsesloven er en av prosesslovene, og betegnelsene for partene i loven er "saksøker" og "saksøkte". Se bl.a. tvangsfullbyrdelsesloven § 5-2 første ledd bokstav b: "Begjæring om tvangsfullbyrdelse skal inneholde: [...] b. saksøkerens og saksøktes navn og adresse,"

Det er ikke noe hinder for å få gjenopptatt en dom at man har sonet dommen, se f.eks. Baneheia-saken. Det er derimot et hinder for å få gjenopptatt en dom at det man krever gjenopptak for er "flere ting som ikke stemmer" og "advokaten jeg hadde var en lokal idiot".

Det er ikke helt det loven sier. Finansavtaleloven § 5-5 annet ledd sier at hvis det er gitt kreditt i strid med § 5-4 kan kundens forpliktelser "lempes så langt det er rimelig". Det er ikke nok for å være i strid med § 5-4 at det i ettertid viser seg at kunden ikke kan betjene lånet. Bankens kredittvurdering skal vurderes etter situasjonen på tidspunktet for innvilget lån. Se Prop. 92 LS (2019-2020) s. 318.