Hva er jeg?

[Patrick Bateman]

Hei.

Hvor stor er sannsynligheten for at jeg og blir psykopat/schizofren hvis min far er begge ? Han er et "perfekt" eksempel på begge og har et bizzart og surrealistisk syn på virkeligheten.

 

Hvis noen av dere skulle diagnosere meg utifra det jeg sier her, hva hadde jeg vært da? Er allerede blitt kalt både pyroman og sadist, så psykopat også? Jeg liker å leke med fyrstikker, lightere, flammer.. Det gir meg en slags tilfredstillelse og indre ro når noe brenner.. Jeg har også vanskelig for å sette meg inn i andre folks smerte og begynner gjerne å smile og kanskje til og med le de rett opp i trynet. Jeg har egentlig ikke så mye empati/sympati og føler meg gjerne veldig "tom". Jeg lyger om alt og alle, helst uten konsekvenser. Hopper fra løgn til løgn. Blir jeg tatt, er det deg som burde bli innlagt, er veldig flink til å sette diagnoser på andre. Jeg lyger rett opp i trynet til alle jeg ser det nødvendig. Jeg elsker å se andre redd og føle seg liten, spesielt når jeg er i en maktposisjon. Jeg stjeler av og til det jeg har lyst på. Jeg har vell litt problemer med impulsene, kanskje jeg har ADHD, også? Jeg fantaserer også om at jeg er i en makt posisjon, gjerne der jeg slår noen helseløs, eller at jeg får "evig" penger, romanser, imponerer alle osv. Har hatt disse "storhetsfantasiene" helt siden jeg var liten, og jeg har også et litt bizzart syn på det meste, fra å snakke med satan og forhandle inne i hodet mitt, til å innbille meg at jeg har blitt besatt av en demon, kanskje litt små schizofrenisk? Har også hatt problemer med å skille fra virkelighet/fantasi, og jeg har en enorm sjalusi. Materialistiske ting som penger har alltid gjort meg så sjalu at jeg har begynt å grine. Sinnet har jeg vel også litt vanskelig for å kontrollere, da jeg knuser alt jeg kommer overfor bare jeg blir irritert nok, skriker folk opp i trynet, skylder på alle andre osv. Har ikke helt sansen for å skryte eller manipulere mer enn det jeg synes er nødvendig, men å overdrive alle prestasjoner til det ugjenkjennelige, det er jeg god på. Trenger konstant oppmerksomhet fra alle, og føler meg gjerne sint hvis jeg ikke får den konstante stimuleringen og skryten jeg egentlig skulle hatt. Jeg føler meg misforstått, som den jeg er at folk ikke kan se hvor brilliant jeg er. Jeg er enten festens liv, midt punkt osv, eller så sitter jeg vel bare for meg selv dypt inni tankene mine. Jeg jukser på de fleste prøvene, fordi jeg rett og slett synes det er så umotiverende med vanlig arbeid. Elsker å oppsøke slike ting da jeg føler de gir meg "fred". Kanskje en syk og twisted rettferdiggjøring, men fortsatt.

Men dyreplageri, kan jeg ikke si jeg holder på med lenger.

[€uropa]

Du har nok sett American Psycho en gang for mye.

[Malvado]

Du høres ut som den gjennomsnittelige amerikaneren

 

Men fra spøk til alvor :

 

1 : Behersker du å sette begrensninger på det du kan gjøre i forhold til samfunnets lover og regler?

2 : Har du forståelse for at et annet mennesker har det vondt?

3 : Hvis du stopper opp og tenker deg om når du ser at en annen person har det vondt og prøver å tenke på hvordan du selv hadde reagert om du var i samme situasjon, hadde du brydd deg da?

 

Jeg er ikke noe ekspert på mentale sykdommer men har tro at mye av de tankene vi har i topplokket er fult mulig å få kontroll på , trikset ligger i å vite hva som er ok og hva som er ikke ok. Så kan man prøve å bruke teknikker for å få til mentalt ro og avslapning og prøve å få satt tankene i fokus slik at man har stort sett kontroll på hva man tenker og ikke ørten forskjellige tanker samtidlig.

 

Har vært igjennom en hjerneoperasjon for 5 år siden og jeg opplevde i ettertid at måten jeg tenkte på ( og skrev , oppfattet osv ) var noe endret , i en periode så hadde jeg av en eller annen grunn 2 tanker svevende i hodet på samme tid men dette rettet seg opp relativt raskt ( ca 2 uker etter operasjonen ) og kan ha vært pga medisinering og det at hjernen jobbet med å lage nye tilkoblinger der de gamle var fjernet.

 

At du velger å skrive her viser jo at du har til en viss grad selvinnstinkt og måten du skriver på (med mindre du tuller) viser jo også at du ønsker å ha kontroll , så jeg tror ikke personlig at det er så galt om du fortsetter med å prøve å få ting til å fungere og jobber med det som er problematisk.-

[dag1234]

Nja, vet ikke hvor ekte dette innlegget er. Schizofren har du neppe; du beskriver nesten ingen schizofrenisymptomer.

Du mangler også kardinalkjennetegnet ved psykopati; den manglende selvinnsikten.

Jeg heller mot å tro at dette er noe du har lest deg opp på, men ikke har noen personlig erfaring med.

[EinSånnEinJa]

 

o hai

 

Vel, fra en med gærning-stempelet til en annen, det er jo bra at du har selvinnsikt, da.

 

Samtidig, så er jo din selvinnsikt såpass krystallklar at du veit jo egentlig hva det går i selv.

 

Ok, da har du litt utfordringer foran deg, og du vil rett og slett ha utbytte av å planlegge livsløpet ditt, og rent konkret sagt, forsøke å se farene og utfordringene før du står rett oppi dem.

 

Selv hadde jeg en kompis som var psykopat, og han så ikke utfordringene komme og dreit seg så jævli ut at han ødela ikke bare for seg selv, men for nærmest alle som var glade i ham.

 

Ta gjerne en PM eller to, du trenger ikke like meg (og jeg trenger ikke like deg), men om jeg skal ta deg seriøst så trenger du litt veiledning og da kan jeg kanskje hjelpe litt.

 

Chillax, om normisene her ikke fatter så er det andre som kan fatte litt mer.

 

Dette er også en grei personlighets-analyse: https://en.wikipedia.org/wiki/Big_Five_personality_traits

Endret 27. april 2015 av EinSånnEinJa