Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Bror som er sykelig(?) opptatt av tv-spill


Anbefalte innlegg

Jeg har en bror som jeg vil kategorisere som sykelig opptatt av tv-spill. Han sitter å spiller fra han kommer hjem etter skolen, og frem til han legger seg. Dette gjør han hver dag, og "vennene" hans er de han "møter" på live. Han har ingen andre venner, siden de var så greie å droppet han da vi flyttet hele 6km.

Han snakker ofte om de han snakker med der, og mener at det er hans venner.

 

Vi har tatt opp problemet mange ganger her hjemme, uten at det hjelper. Han er 15, og det er ikke normalt for en 15-åring å være så opptatt av tv-spill, og jeg må ærlig innrømme at jeg er redd for at han skal ødelegge livet sitt, med å droppe videre utdanning, miste det sosiale livet totalt, og i det hele tatt ende opp alene.

 

Noen som vet hva man kan gjøre med dette? Han er en veldig emosjonell person, og har mye som sitter på såre områder, så hvis det er noe, så begynner han lett å gråte. Jeg har sagt at han burde prøvd gestalt terapi, ettersom jeg vet hvor mye det kan hjelpe. Var en slik sår person før, og tror at han også kunne fått mye hjelp ved slik terapi. Først og fremst fordi han kanskje ville turt å få flere venner i det virkelige livet, og da kanskje kunne droppet spillingen litt.

 

Hadde blitt veldig glad om noen kunne kommet med noen tips, for vi har vel snart brukt opp alt av muligheter. Han mener at om han ikke skal få spille, skal ikke jeg få bruke data mer, og klarer ikke skille oss som to personer. Skal alltid ha lik straff, og han klarer dessverre å overbevise foreldrene våre om dette gang på gang. Det gjør at enten får ingen av oss gjøre noe, eller så får begge gjøre det vi vil. Og ettersom jeg bruker data til det meste, mener jeg det blir feil. Jeg har jo tross alt venner som jeg vil snakke med om jeg ikke skal bruke mange hundre kroner på å ringe når jeg ikke kan dra til dem.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Jeg har jo tross alt venner som jeg vil snakke med om jeg ikke skal bruke mange hundre kroner på å ringe når jeg ikke kan dra til dem.

 

Eg synest dette blir litt rart, å kommunisere med andre personer er jo like sosialt uavhengig av om det er gjennom eit TV-spel eller via eit chat program på PCen.

 

Utan å vite noke om kva slags vennar han spelar TV-spel med er det litt vanskelig å seie noke, men sjølv om han aldrig har møtt dei i verkelegheita treng ikkje å bety at det ikkje er ekte vennar som han kan snakke med om både TV-spel og om andre ting.

 

Er ikkje alle som finn likesinna personar i lokalmiljøet veit du.

 

Og det å bruke mykje tid på spel er ikkje det samme som at han kjem til å droppe vidare utdanning. I enkelte tilfelle kan det være ein portal til å få lyst til å studere meir.

 

 

 

Det du skal sjå etter som faresignaler er om spelinga går utover andre viktige ting, som f.eks innsats på skulen.

Lenke til kommentar
Jeg har jo tross alt venner som jeg vil snakke med om jeg ikke skal bruke mange hundre kroner på å ringe når jeg ikke kan dra til dem.

 

Eg synest dette blir litt rart, å kommunisere med andre personer er jo like sosialt uavhengig av om det er gjennom eit TV-spel eller via eit chat program på PCen.

 

Utan å vite noke om kva slags vennar han spelar TV-spel med er det litt vanskelig å seie noke, men sjølv om han aldrig har møtt dei i verkelegheita treng ikkje å bety at det ikkje er ekte vennar som han kan snakke med om både TV-spel og om andre ting.

 

Er ikkje alle som finn likesinna personar i lokalmiljøet veit du.

 

Og det å bruke mykje tid på spel er ikkje det samme som at han kjem til å droppe vidare utdanning. I enkelte tilfelle kan det være ein portal til å få lyst til å studere meir.

 

 

 

Det du skal sjå etter som faresignaler er om spelinga går utover andre viktige ting, som f.eks innsats på skulen.

 

Vel, det blir på en måte det, men det er vel det at han ikke gjør noe annet i det hele tatt. Er BARE spille 24/7. Hadde det vært for den sosiale delen, og at han hadde gjort noe annet ved siden av, så tror jeg nok ikke at jeg ville sett på det som et problem. Men ettersom det er spill hele dagen, og at han dropper lekser osv for spill, skremmer meg litt.

 

Og i klassen hans, og generelt på hans årskull er det nok av likesinnede, virker det som. Er ganske mange som bruker mye tid på spill, og bare han hadde vært hos andre å spilt med dem, så hadde jo det hjulpet litt det også.

 

 

r0zie: Teit svar! Men ja, han skal ha scooter, men det er jo fortsatt et år til han kan kjøre!

Lenke til kommentar
Skjønner ikke hvorfor det er et teit svar.. Han kommer seg jo til kompisene sine om han hadde hatt et framkomstmiddel.. Kanskje grunnen til at han bare spiller er fordi han ikke har en dritt å gjøre på likevel..?

"Bestekompisene" hans gidder ikke snakke med han lenger, og de på live er jo som regel fra helt andre steder i landet. Men er jo fortsatt som sagt ca et år til han kan kjøre scooter/moped.

Lenke til kommentar

En mulighet kan være å begrense spilletiden. F.eks. at mellom kl. 16:00 og kl. 18:00 er det null spilling verken på pc eller konsoll osv. Dette gjelder selvfølgelig for deg også. Din bror ser opp til deg, og vil derfor ha det aller meste akkurat likt som deg.

 

Vet dette selv ettersom jeg selv har en ganske lik yngre bror. Foreldrene mine innførte spillestopp mellom 16:00 og 18:00, slik at han skulle gjøre diverse lekser og lignende. Har ikke vært noe problem for meg å være borte fra pc-en disse to timene til dagen, og må jeg da ta kontakt med venner osv. tas det via telefon/sms.

 

Det at bestekompisene ikke gidder å snakke med ham kommer ikke av at han har flyttet et par km. lenger vekk.

Det at han spiller mye trenger ikke være direkte synonymt med "dårlig på skolen". Spilte selv en del i 14-15 års-alderen, og gikk ut fra videregående med et relativt høyt snitt.

Lenke til kommentar
Jeg har jo tross alt venner som jeg vil snakke med om jeg ikke skal bruke mange hundre kroner på å ringe når jeg ikke kan dra til dem.

 

Eg synest dette blir litt rart, å kommunisere med andre personer er jo like sosialt uavhengig av om det er gjennom eit TV-spel eller via eit chat program på PCen.

 

Utan å vite noke om kva slags vennar han spelar TV-spel med er det litt vanskelig å seie noke, men sjølv om han aldrig har møtt dei i verkelegheita treng ikkje å bety at det ikkje er ekte vennar som han kan snakke med om både TV-spel og om andre ting.

 

Er ikkje alle som finn likesinna personar i lokalmiljøet veit du.

 

Og det å bruke mykje tid på spel er ikkje det samme som at han kjem til å droppe vidare utdanning. I enkelte tilfelle kan det være ein portal til å få lyst til å studere meir.

 

 

 

Det du skal sjå etter som faresignaler er om spelinga går utover andre viktige ting, som f.eks innsats på skulen.

 

Vel, det blir på en måte det, men det er vel det at han ikke gjør noe annet i det hele tatt. Er BARE spille 24/7. Hadde det vært for den sosiale delen, og at han hadde gjort noe annet ved siden av, så tror jeg nok ikke at jeg ville sett på det som et problem. Men ettersom det er spill hele dagen, og at han dropper lekser osv for spill, skremmer meg litt.

 

Og i klassen hans, og generelt på hans årskull er det nok av likesinnede, virker det som. Er ganske mange som bruker mye tid på spill, og bare han hadde vært hos andre å spilt med dem, så hadde jo det hjulpet litt det også.

 

 

r0zie: Teit svar! Men ja, han skal ha scooter, men det er jo fortsatt et år til han kan kjøre!

Slettes ikke et teit svar!

 

Var selv ganske avhengig av RPG spill (Diablo 2) når jeg var 13-14 år gammel.

Men heldigvis tok det slutt når jeg var 15 år gammel, da var det slutt på all spilling. Plutselig moped som gjaldt, og nå er det bil, kompiser og skole som gjelder :cool:

 

Trådstarter: Er nok bare å forsøke å få han over på noe annet enn pc-spilling, men forhåpentligvis så kommer dette av seg selv.

Endret av Daniel_91
Lenke til kommentar

La han spille til han spyr, så lenge han går på skolen.

Jeg har spilt sirka 3 år i /played av mine 4 siste år. Det er stygg mye.

Foreldrene mine prøvde alt for å stoppe meg, men funket ikke.

Nylig er jeg så kvalm av spill at jeg har rett og slett startet opp med noe sport.

 

 

 

Vet det høres jævelig ut, men det funker.

Lenke til kommentar
La han spille til han spyr, så lenge han går på skolen.

Jeg har spilt sirka 3 år i /played av mine 4 siste år. Det er stygg mye.

Foreldrene mine prøvde alt for å stoppe meg, men funket ikke.

Nylig er jeg så kvalm av spill at jeg har rett og slett startet opp med noe sport.

 

 

 

Vet det høres jævelig ut, men det funker.

Husker jeg også spillte en del før, men er blitt lei nå. Gjør heller mere andre ting, men han bør jo ikke stoppe og spille. Nesten alle spiller spill på pc eller konsoll nå for tiden. Men dempe bruket må være mulig. Å det er jo fortsatt venner på en måte over live, men vill ikke kalle det sånn.. venner venner lissom, fordi han har jo ikke møtt de(antar jeg) Jeg selv skal kjøpe tv og ps3 snart:P Men kommer ikke til og gidde og spille noe mere n 1-2timer dagen uansett lissom. Grunnen til at jeg skal kjøpe ps3 isteden for pc er mye billigere og bedre for penga(har laptop som funker fint på surfing msn osv...) og ps3 er det noe blue-ray så er jo mye bedre på film. Men du burde få han til og begynne med en idrett eller ett eller annet kanskje, jeg selv kjører go-kart er litt dyrt men exstremt morsomt!

Lenke til kommentar

Det er helt greit at han spiller mye og har det som en slags hobby, helt fint.

 

Men,

det må ikke gå utover skolen, og det må heller ikke bli bare spilling. Det burde ikke være vanskelig å begynne smått med 1-2timer dagen hvor det ikke kan spilles slik at han får mulighet til å gjøre andre ting.

 

Tror det er viktig at han er med på notene også, at han skjønner at mens han skal få lov til å holde mye på med spill så er det faktisk sklidd litt ut og begynt å ta overhånd - det optimale er om gutten selv ønsker hjelp til å begrense spillingen litt. For at dette skal være mulig tror jeg det er viktig at han føler han får nokså fritt spillerom til å holde på med det ganske mye - i motsetning til at det blir håndtert som et problem hvor målet er å få han til å gi helt slipp på spill. Sistnevnte tror jeg kan få ham over på defensiven og gjøre det vanskelig og endre på vanene hans.

Lenke til kommentar

Her syns jeg du burde ta en alvorsprat med foreldrene dine, og nå er jeg seriøs. Denne kollektive straffen blant søsken som har utviklet seg de seneste år, må være noe av det dummeste som finnes. Han har ingenting med din spilletid å gjøre i det hele tatt, og nevner han dette skal du rett og slett bare konfrontere han, si at han er barnslig, og at han ikke har en dritt med det å gjøre!

 

For det andre skal du bare la han være i fred. Alt du sier kan tvilsomt hjelpe han, for om han sitter på mye sårt som du sier, er han lykkelig når han spiller. Han slipper å takle stress, å gjør noe han liker for å koble av. Dere vil nok ikke klare å få han i terapi eller forbedre det sosiale livet hans på oppfordringer heller. Jeg syns dere burde la han spille seg lei, kutte ut å konfrontere han som om han har sosiale problemer å få han til å føle seg underlegen.

 

 

Men jeg ber deg om å ta meg på ord! Kollektiv straff blant søsken er idiotisk! Det gagner ingen, og det hjelper verken i hverdagen eller i oppdragelsen. Det er bare en konfliktstarter og unnskyldning.

Lenke til kommentar
...

Men jeg ber deg om å ta meg på ord! Kollektiv straff blant søsken er idiotisk! Det gagner ingen, og det hjelper verken i hverdagen eller i oppdragelsen. Det er bare en konfliktstarter og unnskyldning.

Der er jeg helt enig. Mener ikke at jeg aldri skal straffes, for det må jo jeg også en gang i blant, men når det er omtrent 2 års forskjell på oss, så blir det feil å late som vi er like gamle, og alt skal være likt.

 

Jeg sier ikke at han skal stoppe å spille, for han kunne gjerne spilt seg dårlig for min del, så lenge han klarer å få presset inn nok skolearbeid til at det kan bli folk ut av han en dag.

 

Men jeg har gitt opp å snakke med han, foreldrene våre kan få snakke med han de:p

Lenke til kommentar

Det er ingen krise i seg selv å ha venner via dataspill. Er ikke mindre sosialt å prate nerdeskit gjennom public-chat-kommandoen i et online-spill enn å fnise i mobiltelefon til alle døgnets tider, slik endel kvinnfolk jeg kjenner gjør. Om ikke fyren ahr så mange venner andre steder så er ikke det noen krise heller, såfremt han ikke er avhengig av å ha masse folk fysisk rundt seg. Jeg kjenner knapt en kjeft i oslo, bortsett fra fattern, men føler meg ikke asosial likevel. Har venner jeg har truffet her på diskusjon.no som bor innen 2 timers radius. Disse drar jeg til en til to ganger i måneden for å leke meg med datautstyr. Når det gjelder spilelvenner så kjenenr jeg masse folk i Tyskland. Dro ned dit i midten av denne måneden på et ukelangt besøk. Syns ikke det er noe mer høyverdig å ha skolekamerater i nærmiljøet enn gode venner som kanskje bor langt unna.

 

Kort oppsummert føler jeg meg absolutt veldig sosial selv om jeg ikke har masse venner som reker inn og ut av hybelen så ofte (tvert imot ville den type ting gått meg på nervene over tid). Med mindre du ser noen klare tegn til total isolasjon hos dette familiemedlemmet bør du ikke bekymre deg for mye. Folk er bygd opp forskjellig, også oppe i "huet". Å tvinge han til å slutte å spille ville vært det mest håpløse idiotiet som finnes. Å være dedikert betyr ikke å være gal. Skal du bli god i noe må du nesten ha en viss glød og iver. Skulel tatt seg ut om unger som gjerne ville være ute og leke i snøen og gå på ski hele tiden skulle blitt holdt inne over store perioder "fordi de var avhengige av å være ute". Blir flinke idrettsutøvere av sånt!

Endret av knopflerbruce
Lenke til kommentar
La han spille til han spyr, så lenge han går på skolen.

Jeg har spilt sirka 3 år i /played av mine 4 siste år. Det er stygg mye.

Foreldrene mine prøvde alt for å stoppe meg, men funket ikke.

Nylig er jeg så kvalm av spill at jeg har rett og slett startet opp med noe sport.

 

 

 

Vet det høres jævelig ut, men det funker.

Jeg har spilt ufattelig mye siden jeg knapt kunne gå, jeg er fortsatt ikke lei (mer enn 20k timer de siste 10 åra). Det er forskjell på hvorfor folk spiller. Om gutten er avhengig av det sosiale på Live er det svært lite sannsynlig at han blir lei. Han kan tross alt bare spille andre spill.

Lenke til kommentar
Gjest Guest_Jojojo_*

Spilte mye før. Vil ikke si jeg var avhengi, men ble kraftig irritert når noen tok fra med pc'en. Endte til slutt med at broren min tok et par kabler og gjemte dem. Foreldrene mine syntes nok dette var en glimrende ide, for da ble krangelen med min bror istedenfor dem. Fikk kablene tilbake etter 1 uke. Funket heller motsatt, da hadde jeg ikke spillt på 1 uke, og hadde mye å ta igjen :p

Så: ikke ta vekk pc'en i KUN en uke, skal du ta den vekk, bli en mnd. så man vender seg til å ikke spille.

 

Jeg spilte såpass mye at jeg ble jævlig lei. spilte cs, og hadde ingen "online "venner"". Spilte fotball, osv osv var sosial. men pc'en tok evig mye tid.

 

Jeg reagerer litt på at folk KUN tenker på skolen. "må ikke gå utover skolearbeidet". SKOLEN er ikke SÅ viktig når du er 15. Bør vel reagere sterkere på at han ikke har noen venner utenfor pc'en. Har man ikke venner på skolen, så blir skolen assosiert med noe trist/mørkt sted, og da vil automatisk skolearbeidet bli lavere.

 

Gode venner = gode karakterer

 

 

IKKE ta fra han pc'en, men lag regler og få han inn i noe trening, helst gruppeaktivitet (det hjelper).

Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...