hvordan takle nederlag og svik bedre?

[AnonymDiskusjon]

jeg sliter en del med å takle nederlag og svik fra andre, noe som har gjort at jeg egentlig holder en del avstand fra andre. jeg klarer rett og slett ikke å stole på folk, det gjelder alt fra å få hjelp til ting eller f.eks låne bort noe.

 

jeg har jo gjentatte ganger enten blitt sviktet, men det har vel alle tror jeg?

men slike ting gnager på meg i månedsvis/årevis.

f.eks plager det meg fortsatt at en stol ble stjelt fra meg for noen måneder siden, en stol jeg skulle kaste men som ingen viste at jeg skulle kaste. det er ikke verdien eller noe slikt som plager meg, men handlingen, sviket, at noen stjal fra meg.

 

 

jeg har holdninge at alt jeg låner, gjør eller gir til andre aldri på noen måte blir gjengjeldt eller kommer tilbake til meg, og alt jeg låner eller får hjelp med blir krevd tilbake mangedobbelt, neppe en sunn holdning over tid, men jeg har generellt sett mistet troen på alle.

 

eller er det kanskje en sunn holdning? har enda ikke funnet noen jeg reelt sett kan stole på untatt stort sett foreldrene mine selv om det er variabelt der også så vet jeg hvordan jeg kan stole på de.

 

ble litt rotete

Anonymous poster hash: afbf5...a7b

[Zork]

Svik er det ingen som liker, men hvordan ble egentlig stolen stjålet fra deg? Hva slags stol og hvordan skjedde det? At noen skulle ønske å stjele en stol fra noen de kjenner - spesielt en som allikevel skulle kastes - blir noe spesielt. Det er ikke akkurat noe man sniker ned i lommen under et besøk?

[AnonymDiskusjon]

stolen stod en stund på ett fellesområde i borettslaget, ett område de andre også bruker som lagerplass. det er bare 4 leiligheter så det er ingen som bryr seg om slikt.

men det er ikke stolen som er poenget, men hvordan klare å glemme slike ting?

det er stadig flere slike ting som plager vettet av meg.

 

det virker som om folk flest benytter enhver anledning til å lure/stjele/svindle/svike andre. jeg ser for eksempel aldri for meg at jeg får meg dame, kommer ikke til å stole på noen på den måten.

trust issues altså, og mistet all tro på menneskelig godhet.

Anonymous poster hash: afbf5...a7b

[Kikert]

Menneskelig godhet er oppskrytt. I dagens samfunn så er det altfor ofte "meg meg meg", hvertfall slik jeg føler det. Mange tenker bare på seg selv og egen suksess...

 

Jeg kjenner meg nok litt for godt igjen i det du skriver   

[AnonymDiskusjon]

det er vel kanskje bare slik det er, at andre ikke kan stoles på i og alle er ute etter å berike seg på andres bekostning.

men det går litt for mye inn på meg når det skjer, klarer på en måte aldri å slippe det selv om det egentlig er bagateller.

f.eks driver søsteren min en butikk, der er jo tyveri nærmest dageligdags, jeg hadde aldri taklet noe slikt, det hadde plaget meg for mye.

har andre det slik også eller bare virker det som at andre ikke tar ting så tungt?

Anonymous poster hash: afbf5...a7b