Har SSRI "ødelagt" meg?

[AnonymDiskusjon]

Heisann.

 

Jeg er en gutt i starten av 20-årene.

 

Jeg ble satt på SSRI av en psykolog-dude når jeg var 13(?), og kan bare huske å ha hatt 3-4 kontrolltimer, fremtil jeg slutta av meg selv når jeg var 18.

 

Jeg gikk på citalopram. (Cipralex-aktig?)

 

Nå når jeg tenker over det, så er det jo fra man er 10 til 20 man utvikler seg mest i den forstand, men kan SSRI-bruken ha vært en hemmer for utvikling i noen form?

 

Jeg kan jo si at jeg blir nesten aldri glad, oppspillt, og om jeg blir sint så blir jeg mer bare apatisk, akuratt som om alt stilner inni meg, selvom jeg kunne slått ihjel noen inni hodet mitt,på en måte?

 

Dèt at jeg fikk det når jeg var såpass ung er i seg selv ganske sykt, og jeg fikk bare èt spørsmål om å slutte på det, antar det var en jævlig god løsning å bare la meg fortsette, da.

 

Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: e283a...0e5

[AnonymDiskusjon]

Kan vel si at jeg har hatt en del påkjenninger i livet også, kanskje dette har mer immunisert meg, aner ikke.

Anonymous poster hash: 49896...fbd

[Hugo_Hardnuts]

Man har funnet at en del opplever apati og emosjonell avflatethet knyttet til bruk av SSRI. Men undersøkelsene viser, etter hva jeg har lest, at dette endrer seg ved dosejustering eller seponering (at man slutter med medikamentet).

 

Nå er jeg ikke lege og har ikke inngående kunnskap ift. SSRI, men jeg jobber innen psykiatrien og har etter hvert hatt en del pasienter som har brukt SSRI. Ut fra det jeg vet, tenker jeg at det er mer nærliggende å tenke at du fortsatt er deprimert, snarere enn at det er ettervirkninger av medikamentet. MEN for å få avklart dette er du nesten nødt til å ta kontakt med legen din og evt. bli henvist til DPS e.l.

 

Nå er det kanskje ufint å kritisere kolleger uten å kjenne hele saken, men 3-4 kontrolltimer ila. 5 år høres lite ut...

[vidor]

Nå er det kanskje ufint å kritisere kolleger uten å kjenne hele saken, men 3-4 kontrolltimer ila. 5 år høres lite ut...

TS hadde en identisk tråd med denne for en tid tilbake uten at den dukker opp i søk. Der kom det en litt mindre diplomatisk uttalelse ang. dette fra en respondent.

[AnonymDiskusjon]

Jøss, jeg har tatt opp dette før?

 

Har helt glemt hva slags svar jeg har fått der, men takk for svar i værtfall, har pratet med DPS om dette og alt annet før, de heller forstod ikke helt hvordan jeg kunne få dette i så tidlig alder.

 

Jeg var også en av de som ble apatisk mens jeg gikk på dem, og jeg er da redd for at dette henger litt igjen, eller blitt permanent.

Anonymous poster hash: 49896...fbd

[Hugo_Hardnuts]

Siden jeg ikke har tilstrekkelig kompetanse på området, kan jeg ikke utelukke at det er ettervirkning av medisinene. Men å oppleve seg som emosjonelt avflatet eller "avstumpet" er ikke en uvanlig reaksjon på belastninger og traumer.

 

Edit: Du mener jeg er vel diplomatisk av meg Vidor...?

Endret 10. april 2014 av Hugo_Hardnuts

[vidor]

Siden jeg ikke har tilstrekkelig kompetanse på området, kan jeg ikke utelukke at det er ettervirkning av medisinene. Men å oppleve seg som emosjonelt avflatet eller "avstumpet" er ikke en uvanlig reaksjon på belastninger og traumer.

 

Edit: Du mener jeg er vel diplomatisk av meg Vidor...?

Nei, jeg bare konstaterer hva som stod i den andre tråden, sannsynligvis av noen på samme side av bordet som TS.

Men som du sier vet ingen andre en TS og aktuelle behandler hva som var situasjonen. Diplomati er en bra ting, det.

[The Little Lucid Moments]

Jeg tror sånt kan føre til at man ikke får den samme modningen. Psykologen min sa i alle fall at ulempen med å bruke medisin var at man ikke fikk erfare normale følelser i samme grad, og dermed utviklet seg mindre. Dette kommer an på type medisin og dose, da. "Ufølsomheten" er reversibel, men som du sier, man utvikler seg mye i alderen 13-18, og man utvikler seg mindre hvis man er følelsesflat. Man må leve for å utvikle seg...

[vidor]

Så kan man jo igjen vurdere om at det kunne utviklet seg dårligere uten medisineringen. Enkelte har veldig sterke følelsesmessige reaksjoner hvor dette kan være en fordel, mens andre blir helt apatiske. Det er helt individuelle reaksjoner. For alt vi vet var de beslutningene som var tatt gjort på et godt grunnlag.

[The Little Lucid Moments]

Så kan man jo igjen vurdere om at det kunne utviklet seg dårligere uten medisineringen. Enkelte har veldig sterke følelsesmessige reaksjoner hvor dette kan være en fordel, mens andre blir helt apatiske. Det er helt individuelle reaksjoner. For alt vi vet var de beslutningene som var tatt gjort på et godt grunnlag.

 

Helt enig i dette. Det kan hende det var et kjempebra tiltak. Det skal mer til å gi psykofarmaka til 13-åringer, men det finnes nok endel som har nytte av det. En kan jo aldri vite, men uansett er ikke dette et spørsmål om erstatning fra pasientskadenemnda - så "svaret" er ikke så viktig.

[Hugo_Hardnuts]

Det er riktig at det ikke er et spørsmål av den typen, men jeg vil tro jeg ikke tar munnen full hvis jeg sier at det nok er et viktig spørsmål for TS allikevel.

 

Evnen til å regulere følelser utvikles gjennom hele livet, men den skjer primært tidlig i livet. Særlig er årene fra fødsel opp til ~3år viktig. Feilutvikling i disse årene er svært vanskelig å rette opp. Den utviklingen som skjer ila. tenårene er også viktig, men evt. skjevutviklling her er ikke like irreversibel som den som skjer tidligere i livet. Dette er et viktig budskap i dette tilfellet.

 

TS: Du skriver at du har prøvd DPS tidligere, og jeg (mis?)tolker det dit hen at du er skeptisk til et nytt forløp der. Du skal vite at det å gå i samtaleterapi handler veldig mye om kjemi mellom deg og terapeut. Dette er noe man som behandler er klar over (eller man skal i hvert fall være det), så hvis du ber om ny henvisning er det ikke noe i veien for å si at du ønsker en annen behandler enn sist. Det er også fullt mulig å ta opp med en behandler hvis du føler dere ikke kommer noen vei, så kan dere drøfte om det er noe dere skal forsøke å jobbe igjennom eller om du er best tjent med å prøve en annen. Full forståelse for at det er kjipt når man ikke "klikker" med en gang, men noen ganger tar det både tid og forsøk før kjemien stemmer.

[Horten Market]

 

Jøss, jeg har tatt opp dette før?

 

Anonymous poster hash: 49896...fbd

 

 

Fikk straks følelsen av å ha lest historien din før, ja.

[AnonymDiskusjon]

Ojsann se dèt, det hadde jeg helt glemt!

Men takk for svar alle sammen, jeg kan jo føye til det med DPS at ja, jeg har vært der et par runder, men har liksom aldri fått noe ut av det.

 

Sist gang nå så gikk jeg der til samtaler i 2 år, og i starten fikk jeg spørsmål om jeg ville ta i mot SSRI, noe jeg da sa nei til siden jeg allerede har fått min dose og akuratt hadde slutta på dem, og da ble jeg fortalt at siden jeg ikke ville ta imot dette, så ville det bli vesentlig mye vanskeligere å hjelpe meg. (Var helt seriøst det behandler sa.)

 

Grunnen til at jeg fikk det i så ung alder er jeg faktisk litt usikker på, jeg vet at det var mye fordi at jeg var såpass negativ og viste tydligvis tegn til depresjoner og hadde fortalt foreldrene mine at jeg var på vei til ende alt, så forstår jo at dette ble tatt hardt tak i.

Men allikevel når jeg tenker over det, så synes jeg det er litt spesielt å ha gått hele ungdomstiden med dette, for det _jeg_ har hørt av andre som har jobbet i psykiatrien, er at det generelt ikke skal gies ut til så unge mennesker, og i alle fall ikke 6 år sammenhengende. Men det er jo såklart ikke noe man kan gjøre noe med, og jeg er jo ikke lege, så det kan jeg jo ikke uttale meg om, hehe.

Anonymous poster hash: 49896...fbd