Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Utredning for ADD?


Anbefalte innlegg

Hvordan foregår det? Jeg har kontaktet lege som skal vurdere meg og eventuelt videresende meg dersom han anser det som nødvendig, men det er ikke til å legge skjul på at jeg er veldig nervøs :( Vil gjerne vite hva legen kommer til å spørre om, og hva psykologen da eventuelt spør om, og stort sett hvordan hele utredningsprosessen foregår. Er det noen som har erfaringer med dette??

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Vær meget skeptisk til denne diagnosen. Det hevdes at ADHD er en diagnose skapt av legemiddelindustrien.

Dette burde få folk til og tenke litt mer. http://www.nettavisen.no/572307.html

 

Det er vel ikke diagnosen som sådan vi bør være skeptiske til, men behandlingen. En diagnose er jo bare et navn på ett sett av symptom, og kan jo ikke skade i seg selv. Det gjelder enhver diagnose, og det er grunn til å være nøktern i forhold til alle diagnoser - uten å bli skeptisk til diagnoser i seg selv.

 

Det er mange med AD(H)D som ikke skal ha medikamentell behandling, og som heller ikke får det. Det er en vurdering i hvert tilfelle.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Utredning av ADD og ADHD skjer ved hjep av et grundig intervju av deg(, og din familie dersom du er barn). Så er det en del psykologiske tester du skal igjennom, og noen skal også undersøkes av lege for å sjekke ut at plagene ikke skyldes andre sykdommer.

 

http://www.nasjkomp.no/novus/upload/file/materiell/voksnemedadhd3.pdf

 

Vet du omtrent hvor lang tid det tar fra utredning begynner til man får diagnosen?

Lenke til kommentar

 

Vær meget skeptisk til denne diagnosen. Det hevdes at ADHD er en diagnose skapt av legemiddelindustrien.

Dette burde få folk til og tenke litt mer. http://www.nettavisen.no/572307.html

Det er bra med litt skepsis, men kom ikke her og uttal deg overfor et enkeltmenneske om noe som skal og bør overlates til fagpersoner.

 

Helt enig. Derfor utaler jeg meg om diagnose og behandling. Har selv jobbet med både behandling og utredning på ADHD.

Lenke til kommentar

 

Vær meget skeptisk til denne diagnosen. Det hevdes at ADHD er en diagnose skapt av legemiddelindustrien.

Dette burde få folk til og tenke litt mer. http://www.nettavisen.no/572307.html

 

Det er vel ikke diagnosen som sådan vi bør være skeptiske til, men behandlingen. En diagnose er jo bare et navn på ett sett av symptom, og kan jo ikke skade i seg selv. Det gjelder enhver diagnose, og det er grunn til å være nøktern i forhold til alle diagnoser - uten å bli skeptisk til diagnoser i seg selv.

 

Det er mange med AD(H)D som ikke skal ha medikamentell behandling, og som heller ikke får det. Det er en vurdering i hvert tilfelle.

 

Helt riktig det du skriver. En diagnose er observerbar adferd. Altså et sett med symptomer. Det er helt klart behandling som skal kritiseres. Annen metodikk er mer kostbar og krever andre fagfolk en dem som dominerer i psykiatrien, legene. Mange hevder som sagt at diagnosen kommer fra industrien, dette er som kjent ikke ukjent i psykiatrien. Jeg vet ikke om det er interesse for å nevne andre behandlingsmetoder man burde ha benyttet i forhold til barn med utfordrerne adferd som er langt mer dekkende og mindre stigmatiserende en ADHD diagnosen. Tenker på metoder som, ART; DRO osv.

Lenke til kommentar

 

Utredning av ADD og ADHD skjer ved hjep av et grundig intervju av deg(, og din familie dersom du er barn). Så er det en del psykologiske tester du skal igjennom, og noen skal også undersøkes av lege for å sjekke ut at plagene ikke skyldes andre sykdommer.

 

http://www.nasjkomp.no/novus/upload/file/materiell/voksnemedadhd3.pdf

 

Vet du omtrent hvor lang tid det tar fra utredning begynner til man får diagnosen?

 

 

Det varierer veldig. Men du skal nok belage deg på at du må møte hos psykologen/psykiateren tre-fire ganger. minst.

Hvis du skal til nevrolog så kommer det i tillegg.

Dersom du ikke har andre plager enn dette, bør en diagnose normalt være klar etter en måneds tid. Men som sagt så varierer det veldig fra sak til sak.

Lenke til kommentar

 

 

Vær meget skeptisk til denne diagnosen. Det hevdes at ADHD er en diagnose skapt av legemiddelindustrien.

Dette burde få folk til og tenke litt mer. http://www.nettavisen.no/572307.html

 

Det er vel ikke diagnosen som sådan vi bør være skeptiske til, men behandlingen. En diagnose er jo bare et navn på ett sett av symptom, og kan jo ikke skade i seg selv. Det gjelder enhver diagnose, og det er grunn til å være nøktern i forhold til alle diagnoser - uten å bli skeptisk til diagnoser i seg selv.

 

Det er mange med AD(H)D som ikke skal ha medikamentell behandling, og som heller ikke får det. Det er en vurdering i hvert tilfelle.

 

Helt riktig det du skriver. En diagnose er observerbar adferd. Altså et sett med symptomer. Det er helt klart behandling som skal kritiseres. Annen metodikk er mer kostbar og krever andre fagfolk en dem som dominerer i psykiatrien, legene. Mange hevder som sagt at diagnosen kommer fra industrien, dette er som kjent ikke ukjent i psykiatrien. Jeg vet ikke om det er interesse for å nevne andre behandlingsmetoder man burde ha benyttet i forhold til barn med utfordrerne adferd som er langt mer dekkende og mindre stigmatiserende en ADHD diagnosen. Tenker på metoder som, ART; DRO osv.

 

 

Joda, jeg vet godt at det er andre metoder, både terapeutiske og pedagogiske og at medikamenter ikke er det eneste. Men du blander diagnose og behandling i den nest siste setningen din, så den gir ikke helt mening. Men jeg tror jeg skjønner hva du vil frem til; ADHD er en diagnose med lav status. Det er jeg enig i at den har, men synes det er leit at det er slik.

 

AD(H)D hos barn kan skyldes flere årsaker enn bare hjernedysfunksjon.

Seksuele overgrep, angst, fysisk og psykisk mishandling, omsorgssvikt, mobbing, lærevansker, tapopplevelser og så videre kan alle gi adferd som likner på hyperaktivitet.

Det er av selvsagt helt avgjørende å avklare at sånt ikke ligger under, slik at en ikke medisinerer vekk symptomer på et et barn lever under uholdbare forhold.

Og - selv om noen av de som har en hjerne på høygir kan ha nytte av medisiner, så skal ikke alle av dem ha det. Det varierer fra pasient til pasient.

 

Selv om ADHD nok har en negativ klang for mange, så er det kun en sykdom som alle andre sykdommer. At diagnosen kommer fra legemiddelinsdustrien er ikke riktig, men det er klart at mange leger har for tett samarbeid med de som selge pillene. Og det er langt billigere å gi medisin enn å ansette flere fagfolk.

 

Det er litt unøyaktig å si at en diagnose er observerbar adferd. For å stille en psykiatrisk diagnose (som ADHD) må man også spørre om indre opplevelser (tristhet, uro, mistenksomhet, tankeforstyrrelser, osv) og ikke bare se på hvordan pasienten oppfører seg. Begge deler; observerbar adferd og indre opplevelse.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

 

 

 

 

 

 

Det er vel ikke diagnosen som sådan vi bør være skeptiske til, men behandlingen. En diagnose er jo bare et navn på ett sett av symptom, og kan jo ikke skade i seg selv. Det gjelder enhver diagnose, og det er grunn til å være nøktern i forhold til alle diagnoser - uten å bli skeptisk til diagnoser i seg selv.

 

Det er mange med AD(H)D som ikke skal ha medikamentell behandling, og som heller ikke får det. Det er en vurdering i hvert tilfelle.

 

 

Joda, jeg vet godt at det er andre metoder, både terapeutiske og pedagogiske og at medikamenter ikke er det eneste. Men du blander diagnose og behandling i den nest siste setningen din, så den gir ikke helt mening. Men jeg tror jeg skjønner hva du vil frem til; ADHD er en diagnose med lav status. Det er jeg enig i at den har, men synes det er leit at det er slik.

 

AD(H)D hos barn kan skyldes flere årsaker enn bare hjernedysfunksjon.

Seksuele overgrep, angst, fysisk og psykisk mishandling, omsorgssvikt, mobbing, lærevansker, tapopplevelser og så videre kan alle gi adferd som likner på hyperaktivitet.

Det er av selvsagt helt avgjørende å avklare at sånt ikke ligger under, slik at en ikke medisinerer vekk symptomer på et et barn lever under uholdbare forhold.

Og - selv om noen av de som har en hjerne på høygir kan ha nytte av medisiner, så skal ikke alle av dem ha det. Det varierer fra pasient til pasient.

 

Selv om ADHD nok har en negativ klang for mange, så er det kun en sykdom som alle andre sykdommer. At diagnosen kommer fra legemiddelinsdustrien er ikke riktig, men det er klart at mange leger har for tett samarbeid med de som selge pillene. Og det er langt billigere å gi medisin enn å ansette flere fagfolk.

 

Det er litt unøyaktig å si at en diagnose er observerbar adferd. For å stille en psykiatrisk diagnose (som ADHD) må man også spørre om indre opplevelser (tristhet, uro, mistenksomhet, tankeforstyrrelser, osv) og ikke bare se på hvordan pasienten oppfører seg. Begge deler; observerbar adferd og indre opplevelse.

 

Det er helt korrekt at ADHD som de fleste psykiatriske diagnoser er basert på observerbar adferd. Observerbar adferd er både det du som behandler observere og pasienten observerer av sin indre adferd. Altså det enkelte kaller indre opplevelser. Det er en feilaktig myte og hevde som enkelte gjør at behaviorismen ikke tar hensyn til så kalte indre opplevelser. Det vi kaller følelser osv. er adferd, uten adferd er menneske død.

Som skrevet, mange hevder at ADHD er en diagnose skapt av legemiddelindustrien for å tjene penger. Derfor fremmes medisiner som primær behandlingsmetode. Men alle vi som kjenner psykiatrien vet og forstår at psykiatrien ikke driver med behandling, psykiatrien stabiliserer. Begrepet behandling legger føringer om og bli frisk, svært få blir friske i psykiatrien, de blir stabile. Snakker nå om tung psykiatrien.

Lenke til kommentar

@ Gothminister:
Det er et uvanlig skille du lager mellom ytre observerbar adferd og indre observerbar adferd. Det er ikke almenn enighet om et slikt skille i norsk helsevesen.

 

I Norge brukes diagnosesystemet ICD-10, det opererer ikke med et slik skille mellom ytre og indre observerbar adferd.

 

Å betrakte alt som adferd er et ytterligående standpunkt, og mange vil være dypt uenig med deg i et slikt syn. Også jeg.

Det er å redusere mennesket til noe som er for lite, vi er så visst mye mer enn vår adferd, vi er følelsomme, håpefulle, håpløse, drømmere, sansende, sårbare, sosiale, triste, trøtte, redde, lengtende, altruistiske, modige, dumme, dristige, kloke, snille, slemme, uegennyttige, egositiske, forfengelige, fjollete, uinteresserte, slitne, begeistrete, hoppende glade, potte sure og mye, mye mer som aldri vil passe inn i S-R-psykologiens alt for trange bokser.

 

Det er mye å utsette på norsk psykiatri, og spesielt oppfølgingen av de aller sykeste. Jeg er imidlertid ikke enig i at det du skriver skal gjelde for psykiatrien generelt. Det gis mye god og omsorgsfull behandling i psykisk helsevern, men det er enda langt igjen til mål, om vi noen gang kommer dit. Men det er heller tema for en egen tråd. Vi er alt langt OT.

 

Behaviorismen har aldri slått særlig rot i Norge, men innen oppfølging av psykisk utviklingshemmede brukes mange adferdspsykologiske teknikker, og da helst den Skinnerianske varianten med forsterkning og ekstingsjon.

Lenke til kommentar

Hvordan foregår det? Jeg har kontaktet lege som skal vurdere meg og eventuelt videresende meg dersom han anser det som nødvendig, men det er ikke til å legge skjul på at jeg er veldig nervøs :( Vil gjerne vite hva legen kommer til å spørre om, og hva psykologen da eventuelt spør om, og stort sett hvordan hele utredningsprosessen foregår. Er det noen som har erfaringer med dette??

er det ikke medisiner man må gå på når man har Adhd ? Jeg liker ikke medisiner. Det kan bli så store bivirkninger med de. Beste form for medisin er trening mener jeg. Fysisk aktivitet fremfor medsin hvis det går ann. Kanskje det løser litt av spenningen man har i kroppen hvis man har Adhd.

Lenke til kommentar

@ Gothminister:

Det er et uvanlig skille du lager mellom ytre observerbar adferd og indre observerbar adferd. Det er ikke almenn enighet om et slikt skille i norsk helsevesen.

 

I Norge brukes diagnosesystemet ICD-10, det opererer ikke med et slik skille mellom ytre og indre observerbar adferd.

 

Å betrakte alt som adferd er et ytterligående standpunkt, og mange vil være dypt uenig med deg i et slikt syn. Også jeg.

Det er å redusere mennesket til noe som er for lite, vi er så visst mye mer enn vår adferd, vi er følelsomme, håpefulle, håpløse, drømmere, sansende, sårbare, sosiale, triste, trøtte, redde, lengtende, altruistiske, modige, dumme, dristige, kloke, snille, slemme, uegennyttige, egositiske, forfengelige, fjollete, uinteresserte, slitne, begeistrete, hoppende glade, potte sure og mye, mye mer som aldri vil passe inn i S-R-psykologiens alt for trange bokser.

 

Det er mye å utsette på norsk psykiatri, og spesielt oppfølgingen av de aller sykeste. Jeg er imidlertid ikke enig i at det du skriver skal gjelde for psykiatrien generelt. Det gis mye god og omsorgsfull behandling i psykisk helsevern, men det er enda langt igjen til mål, om vi noen gang kommer dit. Men det er heller tema for en egen tråd. Vi er alt langt OT.

 

Behaviorismen har aldri slått særlig rot i Norge, men innen oppfølging av psykisk utviklingshemmede brukes mange adferdspsykologiske teknikker, og da helst den Skinnerianske varianten med forsterkning og ekstingsjon.

Hva som er allment i Norskhelsevesen kan diskuteres. Adferdsanalyse kommer mer og mer inn også i psykiatrien. Les de nye retningslinjer for behandling i psykiatrien.

 

At man er uenig i fagfeltet er både positivt og negativt. På den måten vil man få mer behandling og man vil benytte seg av metodikk som faktisk fungerer på individet. Listen du nevner er adferd. Både operant og respondent adferd. Alle disse begrepene som ikke forklarer adferd passer selvsagt inn og kan forklares i Sd-R-Sr ( Forsterkning).

Innenfor tradisjonell psykologi er menneske noe «mer», hva er vanskelig og forklare uten at man igjen kommer med noe som mangler forklaring. Adferdsanalysen holder seg til et naturvitenskapelig perspektiv av menneske.

 

Men for ikke å gå inn i en omfattende fagdebatt, selv om det er interessant. Så snakker vi mye om det samme. Men vår forståelse og bruk av begreper er ulike. Derfor er tverrfaglighet meget viktig i den moderne psykiatrien. Den biokjemiske sykdomsmodell har dominert alt for lenge der leger har eksperimentert med mennesker, uten de store resultater. Derfor er det gledelig at adferdsanalytisk tenkning kommer. Det ser vi i flere kommuner der ART, ulike tegnøkonomiske systemer osv. som er en typer metodikk med røtter fra adferdsanalysen, innføres i skoler og barnehager.

 

Ja du har rett i at adferdsanalyse tidligere ble mye benyttet i omsorgen rundt de utviklingshemmede. I dag er det dessverre mindre av den type faglig aktivitet. Det skyldes ofte at kommuner mangler fagfolk som kan denne metodikk. Mens andre er fortsatt gode på dette. Dette skled ut, da debatten egentlig handler om ADHD.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...