Ralzar

Daggerfall var dog så stort og kaotisk at level scalingen var ganske skjult. Feks det var så mange dungeons at du aldri dro tilbake samme sted, så du tenkte ikke så mye over at du støtte på vanskligere fiender i nye dungeons, du kunne lett annta det var pga du fikk vanskligre oppdrag av guilden din etc. Jeg var faktisk ikke klart over at det var en mekanikk i spillet før jeg spillte Oblivion, hvor du hele tiden passerte over de samme områdene om og om igjen og kunne se fiendene bli oppgradert for hver gang du passerte. Når jeg så leste meg opp på det ble jeg ekstremt frustrert over dette og fikk meg til å mislike alle spill som bruker dette. Så jeg oppsommuerer ofte med at Oblivion var så dårlig at det fikk meg til å like Daggerfall mindre. (Det sagt, med Daggerfall Unity som når 1.0 i år kan man modde ut level scalingen samt legge til en masse nytt innhold og mekanikker.) Men, for å trekke dette tilbake til Cyberpunk: Jeg så skikkelig frem til å spile dette igjen. Har spilt igjennom spillet tre ganger, men jeg fant fort ut at spillet egentlig bare funker for meg hvis jeg lager en masse regler for meg selv for hvordan å spille. Hvis man bare gjør alt og bruker alle systemene som en middels kompetent spiller så er det ingen motstand i spillet, main storyen drukner i alt side-contentet og du spillet tar en evighet å komme igjennom. Denne oppdateringen ser ut til å skifte spillet mer i min retning ved å begrense healing, endre hvordan man levler opp, fjerne armor fra klær ol. Men hvis de legger til MER level scaling blir det helt uinteressant.

I utgangspunktet har du 5 år på deg, så siden de kjøpte huset i 2021 er de godt innenfor. Spørsmålet er ikke tiden, spørsmålet er bare om dette var en feil som var der da det ble solgt og falt inn under opplysningsplikten til selger. Selger mener åpenbart ikke det, mens NRK mener åpenbart at vannskaden var der når de kjøpte. Ut fra artikkelen virker det som det var en vannskade som ble utbedret og så fjernet noen (NRK eller deltakere anntakelig) utbedringen, som da åpnet for ny vannskade. Spørs vel da til hvilken grad selger burde informert om at det var en tidligere vannskade og hvordan den var blitt utbedret.

Skal si meg litt enig. Det originale God of War war ett mye mer konsentrert spill som hadde en klar historie med en begynnelse midt og slutt. Sånn sett var det ingen behov for oppfølgere. Det sagt, 2 og 3 var fantastiske spill, bare at man følte de måtte gjøre litt mye dill for å selge inn at historien ikke var ferdig og det ble vanskelig å ta det seriøst etter hvert. Og spillene ble jo bare mer og mer paddet ut. Jeg har altid foretrukket mer fokuserte spill opplevelser, som er det motsatte av hvordan AAA spill lages nå til dags. Nye God of War syntes jeg var veldig bra, og ga spillet mer av den originale tragiske tonen, selv om de godt kunne latt være å gjøre det til ett open world spill da historien er jo helt innlysende skrevet for å være lineær. (Og DLC innholdet er det bare å holde seg langt unna da det er bare veldig vanskelige kamper du grinder deg igjennom for loot som du ikke egentlig trenger til noe.)

Jeg plukket opp spillet en uke før 1.6 kom ut. Så jeg fikk spillet mitt oppgradert midt under en gjennomspilling. Det funket fint. Jeg har hatt noen tekniske problemer underveis. Ett par ganger har spillet kræsjet, men utenom det ville jeg si det har funket noenlune feilfritt. Som vil si: omtrent like bra som de fleste store AAA åpen-verden spillene gjør etter et par patcher. Ble faktisk akkurat ferdig med andre gjennomspilling i går, og jevnt over er jeg veldig fornøyd med spillet. Noen tips før du begynner: Normal difficulty er veldig lett. Spesielt hvis du går for en melee-build. Da bare valser du gjennom spillet uten å måtte en gang lære deg hvordan å spille. Det var først på andre gjennomspilling på Hard med en hacker/stealth karakter at spillet faktisk ble interressant å spille. Spillet har også såpass mye innhold at det funker bedre å bare ta oppdragene du synes passer for din karakter. Det er ofte ikke så mye valg inne i selve oppdraget, så det egentlige valget er om du tar oppdraget i det hele tatt eller ikke. Du ender opp med å makse ut dine viktigste stats og kan kjøpe de feteste våpnene uansett, så det er ingen grunn til å grinde seg igjennom alt innhold med en karakter. Første del av spillet er forresten helt forskjellig basert på hvilken bakgrunn du velger, som setter tonen for hvem du er og hva du vil. Så om serien: Jeg så Edgerunners for en liten stund siden og er rimelig enig med anmeldelsen. Jeg prøver meg stadig vekk på anime serier på Netflix men faller som regel av i løpet av en episode eller to. Edgerunners hold meg interessert hele veien. Muligens fordi den ikke var like stappet med anime klisjeer som det meste annet (Edit: Selv om det skal sies, "ung mann får superkrefter og gjør dårlige valg" er ikke akkurat nyskapende)

Torment husker jeg som et kjempespill, men tror det er smart å ikke oppsøke fortiden da illusjonene brister. Det er eneste grunn til at jeg ikke har kjøpt The C64 og Amiga Mini, f.eks. Minnene er bedre enn å spille det som 44-åring. De gode delene ved Torment var faktisk fortsatt like gode. Men det jeg undervurderte mest var kanskje hvor mye tid du hadde i tenårene til å kaste bort :D Spillet hadde mye flere generiske kamper enn jeg husket, kameraet er zoomet inn så mye at det er vanskelig å få oversikt og selv om teksten er interessant så er det... veldig mye av den. :D

Jeg mistenker at en del spillere gikk inn i dette med nostalgi-brillene fra tenår brukt på Baldurs Gate og lignende. Brillene havnet nok litt på snei når man fikk kjenne litt på hvor gøy det er å måtte vasse igjennom sidevis av tekst hver gang man klikker på noen eller noe i spillet. Selv hadde jeg denne oppvekkeren når jeg spillte Torment igjen for første gang siden 90-tallet. Jeg hadde det på en pidestall som eksempelet alle andre rollespill burde se til. Og historien, stemningen, valgene etc var fortsatt veldig bra, men herregud for ett tungrodd og ærlig talt kjedelig spill det var å faktisk spille…

Jeg driver på med andre gjennomspilling av CP2077 for øyeblikket og vil si meg delvis enig. Jeg ville ønske at de i hvertfall bare velger en av delene: Enten ett åpen verden GTA-aktig spill hvor du velger hvem du spiller, hvilke oppdrag du tar og lever ditt eget liv i Night City. Eller en lineær historie med imponerende set-pieces, gripende historier og en satt karakter du spiller. CP2077 er begge deler og det føles ikke ut som to sett utviklere laget hvert sitt spill og så forsøkte å presse dem sammen til ett spill.

Jeg er del av denne statistikken Aldri prøvd spillet før men kjøpte det for ett par uker siden da jeg trengte noe for å teste ut den nye PC'en min. Jeg er generelt veldig fornøyd med spillet, som jeg burde være siden jeg nylig startet en ny karakter på Hard Difficulty etter første gjennomspilling, men jeg tror aldri jeg har spillt ett spill hvor det føles så mye ut som det sloss med seg selv. Det føles ut som jeg spiller to forskjellig Cyberpunk spill som er blitt tvunget til å bo sammen. Open World / Main Quest: Det er til evig irritasjon for meg at åpen verden spill alltid insisterer på å ha en hovedhistorie som ikke passer til åpen verden spilling, men jeg tror CP2077 er det verste eksempelet på det. Historien sier rett ut at du kan dø når som helst hvis du ikke løser problemet. Litt vanskelig å forene dette med å kaste bort tiden på en masse side-tull. Keybord / Controller: Skyting med controller er noe herk. Det går med aim-assist, men for alle som spiller FPS spill med mus så føles det litt ut som å spille med boksehansker på. Bilkjøring (og til en viss grad når du tusler rundt i byen) fungerer mye, mye bedre med Controller. Jeg endte opp med å bare bruke Controller men å lage en melee-build så jeg slapp å sikte. Rollespilling: Spillet lar deg designe alt med karakteren din (trodde aldri jeg skulle få velge penis størrelse og pubes-hår farge/design i ett spill...) og har hauger på hauger av klær for deg å velge mellom for å lage akkurat karakteren du vil. I tillegg til ett RPG poengsystem for skills etc. Men så i selve spillet så spiller du "V" som er en ganske fastlåst karakter hvor du på det beste kan skyve litt på hva han sier i den ene eller andre retningen. I tillegg så er jo spillet i førsteperson så du ser jo aldri karakteren din utenom i inventory menyen. Det føles ut som jeg spiller ett GTA spill som skulle vært i 3.person og handlet om å lage din egen karakter som gjør jobber for å tjene penger og stige i gradene i byen, for å kjøpe fete biler, leiligheter, klær etc. Men så spiller du samtidig ett lineært FPS spill hvor du er en fastsatt karakter med noenlunde fastlåste holdinger og valg. Spillet funker, men føles ut som det hadde flere grupper med utviklere som utviklet det uten å snakke så mye med hverandre