qualbeen

Er det ikke nettopp ansvar for egen økonomi, (og også barnas økonomi) denne kvinnen strever med å sikre seg, da!??! Riktignok ikke via tradisjonell jobb. Hun vil ha «lønn» fra samboer. Og det er litt ... utradisjonellt, for å bruke et nøytralt ord. Men å påstå at hun ikke prøver å berge sin egen personlige økonomiske status, er bomskudd. Det er jo nettopp det hun gjør. Og det er jo faktisk det vi fleste her reagerer på – at han skal forsørge henne såpass mye, over såpass lang tid. --- Jeg kjenner til forhold hvor dette faktisk går bra. Det finnes flust av såkalte «house-wifes» som lever med en rik partner, og i bytte mot (for dyp?) tilgang til lommeboka, kan gi overskudd og energi til å presse ut, og passe på, barneflokken. Samt at det står middag på bordet, og en og annen klesvask blir satt på. Personlig er jeg glad for at jeg lever i et langt mer likestilt forhold. Begge er i jobb, begge bidrar på alle fronter, og det betyr at jeg er pukka nødt til å sette på klesvask og tømme oppvaskmaskin titt og ofte. Selv om jeg er aldri så sliten etter jobb. Kanskje må jeg lage middag til hele familien også. Henting og levering i barnehage slipper jeg ikke unna. Ei heller å skure gulvene. Eller å tusle ut med bosspannet. Anyway; likestilling går begge veier. Og selv om jeg er ganske flink, så er jeg (dessverre) ikke god nok på å sette på nok klesvasker. (Akkurat der vet jeg at min halvdel gjør langt mer enn meg.) Disse ungene skitner til klær i et forrykende tempo, at jeg blir matt!! 🤯

Å putte penger i aksjer/fond, for å se de vokse, er noe av det aller vakreste et menneske kan bruke penger til! ❤️ Dersom hun genuint sparer pengene, ja til og med investerer de, slik at de øker i verdi, kontra å bruke de opp på dill-dall og «nødvendig» forbruk, så er dette ekstremt god og fornuftig bruk av penger. Det kan komme ekstremt godt med for dere begge når badet plutselig må haste-oppgraderes, bilen ryker, etc.! Svært mange lever i parforhold hvor partner ønsker å «bruke opp» kontra å investere for fremtiden. Har sikkert noe med den menneskelige psyke; er det mer fristende å bruke penger vi har her og nå? --- Utover dette svært positive, så er det lov å rynke på nesa over at du skal bli hennes private lommebok. For all del. Jeg ser den. Fra hennes side, vil jeg anta at hun prøver å male et bilde der hennes JOBB er å være hjemme med barna, og å gi de trygge og gode rammer og vilkår for fremtiden. Selv har vi ikke økonomi til å kunne ta slike valg. Vi har måtte ha våre i barnehage fra første mulighet. Det betyr at det ene barnet begynte i heldags-barnehage fra hen var 10 måneder gammel. Den andre rakk å bli 13 måneder (barnehagen hadde oppstart i august, så fødselstidspunktet som påvirker). Er det til babyens beste å bli plassert i barnehage så tidlig? Nei. Det tror jeg ikke. Som oftest går det helt fint, for all del. Men det er litt av et eksperiment vi utsetter hele befolkningen på. Skulle ønske Norge AS kunne satt av mer penger, slik at mor & far fikk opp mot TO år lønnet permisjon, og at barn kunne hatt barnehageoppstart høsten de fyller to år. Hadde din bedre(?) halvdel fått penger fra staten såpass lenge, hadde hun sikkert satt av litt av beløpet på sparekonto. Er du villig til «å ansette» henne, slik at du i praksis gir henne nok penger til hennes personlige forbruk og sparemål, i alle disse år? Mot at hun tar på seg jobben med å stelle barn, hus og hjem på dagtid? Du må selv finne ut av hva du ønsker, samt hva dette eventuelt innebærer. Føler du at hun får i pose og sekk, og forventes det ellers at du bidrar mye med ungene? Eller lar hun deg få tid og rom til å sysle med egne fritidssysler, nettopp mot tilgang på din lommebok? Ordningen som skisseres er ikke den vanligste. Virkelig ikke. Men det betyr ikke at det nødvendigvis er feil for dere. Det må dere føle på. Hun taper mye på å være uten jobb. Ikke bare taper hun lønn disse årene, men i tillegg får hun 0,- i pensjonsgivende inntekt. Det vil svi når hun nærmer seg 70 år. Flere år med erfaring og ansinitet forsvinner. Skulle hun trenge en ytelse fra NAV eller andre statlige organ, så står hun med kr 0,- i inntekt. Altså får hun ikke utbetalt særlig mye..! Hun bør tenke seg godt om for å ta denne økonomiske risiko. Dersom du er villig til å bruke MYE penger på henne, kan det kanskje være verdt det.

Interessant! Dersom vi fortsatt ligger rundt 10-15%, så har hvertfall ikke matvarene skyld for dyrtid. Tilsvarende graf for energikost, oppdatert til d.d., skulle jeg gjerne sett! 🧐

Jeg skulle ønske dette stemte, men er det ikke motsatt? Er ikke grandis, og annen junk, såpass billig at skikkelig mat fra rene råvarer fort koster minst dobbelt så mye? Ønsker du å lage en rett som inneholder kjøtt, så vil jo kjøttdeigen alene koste mer enn grandisen ... 🫣 Forferdelig for folkehelsa, men det er en annen debatt igjen.

Forsikring av en eldre Leaf, med kortest mulig kjørelengde, burde ikke koste allverdens. Bompenger påvirkes av hvor du kjører (og hvor ofte), men p.t. har elbiler hvertfall noe rabatt. Må du gjennom bomring? Bor du sentralt til, og i en større by, og kjører såpass lite, hadde jeg valgt en bildelering. Oslo har fler (tror jeg), Bergen/Tr.heim: dele.no, Stavanger/Sandnes-regionen og andre byer aner jeg ikke. Men google vet ofte?! 😉 Bildeleringen jeg er med i, drives som non-profitt. De prøver å ikke ha overskudd. Riktignok har de en eller to personer på lønningslisten, men ut over det går alle penger man spytter inn, tilbake på medlemmene. Det som er kult, er at jeg kan velge bil etter behov. Den ene dagen kan jeg velge den minste bybil, neste dag henter jeg en stor varebil, og ferien gjennomføres med stasjonsvogn. Her har de både elektrisk og fossilt-drevne utvalg. Riktignok har jeg skaffet meg en grei primærbil. Jeg trenger kanskje ikke mulighetene dele.no gir meg. Allikevel har jeg beholdt medlemsskapet, da jeg synes fleksibiliteten det gir er helt fabelaktig!

En generell utfordring når man sammenligner prosent av lønn i Norge, mot prosent av lønn i Sverige, Danmark, Europa, Verden, etc., er at samtlige forbrukskategorier ikke er sammenlignbare. Det kan godt være vi bruker samme andel av lønnen vår på mat, som en gjennomsnitts-europeer gjør. Men snitter vi også på alle andre kategorier? Hus & hjem, transport, lege & medisiner, skatter og avgifter, etc, ? Mine kostnader til skole, barnehage, etc., er lave. Jeg bor i et land som dekker mesteparten av disse utgiftene over skatteseddelen (hvilket jeg er veldig glad for!). Men noen ganger går det motsatt vei; ei flaske vin koster mye mer her, enn nedover i Europa – selv om det ikke utgjør de største summene for mitt forbruk, uansett. Ønsker jeg å kjøpe meg en fossilbil, derimot, avbøtes jeg fort med flere hundre tusener i avgifter. Som andre land ikke har! Det mases jevnlig om at nordmenn har rekordhøy (bolig)gjeld, og at det fra internationalt hold varsles "varsku". Vi er altså såpass gjeldstynget, at folk utenfra synes det ser skummelt ut! 🫣 Vil det indirekte bety at jeg, og min familie, bruker prosentmessig mer av vår lønn på å betjene gjeld enn hva normalt er? Før hadde vi forresten latterlig billig i dette landet. Men så er det også et kaldt land. Og til forskjell fra Sør-Europa, bruker vi 100% elektrisk energi til matlaging, og til å varme opp vårt vann. De fleste bruker også hovedsakelig strøm til å varme opp bolig. Nevnte jeg at vi har større behov for å varme opp boligen? Nei! Men husholdningers energiforbruk er åpenbart mye høyere i kalde land, kontra varme land (selv inkludert AC-forbruk i syden). Hvor vil jeg? Jo, uten å se på helheten, så er det irrelevant om en nordmann og en greker bruker like høy andel av sin lønn på mat. Jeg kjenner ikke nok til resten av kostnadsbildet. Så det blir umulig å trekke ut noe fornuftig, selv om tallet tilsynelatende ser likt ut. Det som er langt enklere, er å forholde seg til lokale endringer. Bruker Nordmenn høyere andel av sin lønn på matbudsjett i dag, enn hva vi gjorde for 10 år siden? Dersom mitt og ditt kostnadsbilde på mat har endret seg betydelig de siste 10 år, så er det interessant. Det synes jeg er verdt mye mer spalteplass, enn hvor høy andel av sin lønn den jevne italiener bruker på mat!

Skulle du være så uheldig å havne i en ulykke, er du toast. Ferdig. Mopedbiler har elendig sikkerhet sammenlignet med en bil. Sammenligner man mot moped, derimot, så er sikkerheten helt grei. Jeg er derfor skeptisk. Et kjapt google-søk https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/kjoreskoler-frykter-at-det-vil-bli-flere-ulykker-med-mopedbil-1.14742681

Begge to var virkelig ikke i Baneheia hele tiden. De løp da rundt og plaget folk i nabolaget også. Rett som det var oppholdt de seg andre steder. De hang ofte sammen. Men litt forskjellige fritidsaktoviteter hadde de også. Nettopp fordi naboer "alltid" støtte på begge to, er vitne-observasjone om at JHA var alene i flerfoldige timer, til å stole på. Dette bet jo kjentfolk seg merke i. «Åja - er du her alene i dag?» tenkte de nok for seg selv. Å henge i Baneheia er såklart ikke forbudt, men vitner opplevde han som ekstra creepy denne dagen. Og det har blitt slått fast mange ganger at akkurat kvelden forut, var han der alene. Jeg ser virkelig ikke noe poeng i å prøve å så tvil om det.

Gjorde du? Jeg trodde du skrev «mye mer enn 10 A». Men okay, no stress. Lading på 10A er vi jo enig om at er peanuts via Schuko. 🙂

Dette er helt feil. Fakta er at alle schuko-stikkontakter er laget for å tåle en kortvarig last på rundt 16A. Med kortvarig menes en god del minutter. Kanskje en time eller to går bra. Men ikke halve døgnet, dag etter dag, år etter år. Varmgang i slike stikk er en reell ting. Magne branner starter pga dette. Menneskeliv har gått tapt. Så Schuko har svakheter. En fabelaktig løsning vet riktignok bilprodusenter heldigvis om; reduser strømstyrken litt. Derfor kommer de fleste lade-kladder prefabrikkertb til 8-10A. Noen biler lar deg lade enda saktere, til og med (men det er ingen sakelig grunn til å gå lavere enn 10A gitt et halvveis moderne ledningsnett). Varmgang er lett å oppdage for folk flest også: legg hånden over stikkontakt og koblingspunkt rundt om i huset. Er det varmt, få inn elektriker! Du vil ikke ha varme der! (Har selv oppdaget og fått byttet et gåent stikk. Halvveis nedsmeltet kunne elektrikeren opplyse om 🫣) Konklusjon: Schuko på 16A er noe dritt! Å lade elbil er allikevel trygt, siden originalt utstyr er begrenset til ca 10A. Varmtvannstanker koblet på Schuko har vært skyld i mang en brann. I dag er det forbudt å bruke Schuko for bereder som trekker over en viss effekt. Husholdningsapparater med høy effekt er ofte kun i bruk få minutter av gangen. Dermed går det stort sett bra. Industrien bruker helt andre stikk, som tåler langt mer uten varmgang!

Installasjon, drift og vedlikehold av ladestasjoner, samt leie (og pleie?) av tomt, koster mye. Sannsynligvis mye mer enn strømprisen – selv om den også er høy. Spesielt dersom de blir avkrevd ekstra gebyr for energiledd. Jeg orker ikke sette meg inn i vilkårene bedriftsmarkedet står ovenfor, men uansett; ren strøm-kostnad er neppe den største kostnadsbærer. I tillegg er det et litt dysfunksjonelt marked hva angår konkurranse. De fleste hurtiglader såpass sjeldent, at de setter seg ikke godt inn i priser. Og folk bryr seg ikke; vi lader jo såpass sjeldent, at om vi klarer å optimalisere besøket vårt til den billigste aktør vs. den dyreste aktør, utgjør ingenting på lommeboka sett over et helt kalenderår. Derfor er det dyrt å hurtiglade! Besøker jeg feil stasjon ender jeg kanskje opp med å betale en hundrelapp eller to for mye. Lærer jeg til neste gang? Nope, det er nok glemt ... I fjor undersøkte jeg litt, og til min store forskrekkelse, innså jeg at Tesla sine Superchargere var billigst for meg og min bil. PS: Jeg kjører IKKE Tesla. Neida. Men alle som vil, får jo lov til å lade hos de (med unntak av Chademo-biler. Slik ladekabel har de ikke). Så da lastet jeg ned appen, la inn kredittkortet mitt, og fikk ladet vesentlig billigere enn om jeg hadde brukt noen av de konkurrerende aktørene! Wopp wopp! Sparte jeg masse penger? Nja ... tja. Dersom hurtiglading var noe jeg gjorde jevnlig, så absolutt! Men vi snakker jo bare om én eller to ferieturer hvert år. 😉 --- Det sagt; er det slik at ladeaktører sitter med millioner og milliarder i overskudd på elbil-lade-satsningen sin? I så fall er det nok på plass med et kritisk søkelys. Media må gjerne påpeke manglende konkurranse, og de må gjerne opplyse folk flest om milliardlønninger til selskap X, slik at vi kan ta et noe mer informativt valg. Riktignok tror jeg ikke overskuddet er så stort. Dersom noen ønsker å bli rik, ville jeg ikke satset på å starte med elbillading, for å si det slik ... Og dersom det stemmer, så tror jeg ikke villigheten til å gå kraftig ned i pris er så stor!

Ingen veldig god grunn, egentlig. Kan godt være privat-eid, by all means. Noe regulering vil jeg allikevel tro det er behov for, dersom formålet er å sikre bred selvforsyning. Et privat foretak kunne finne på å satse litt for mye på ett eneste produkt (med høy avanse), på akkord med selvforsyningen. Vi ser jo allerede hvor «bra» det går med fiskemerdene. Private bedrifter dreper alt naturlig liv i fjordene. Det forsøples og pøses ut masse soya-pellets og medsiner. Fiskedøden er skyhøy, men så lenge vi får maks profitt på laks ved å la hver tredje fisk utvikle dødelige sykdommer, så gjøres lite og ingenting for å forhindre dette. Det er visstnok helt problemfritt å ha en million smålaks svømmende rundt på 200 kubikkmeter. Uansett; det er nå hvertfall ikke til forbrukers gunst om et skissert foretak eies av én av de tre butikkjedene, eller en av de få grossist-leddene. Det er ingen reell konkurranse i matvarebransjen i Norge. For få kjeder og alt for få produsenter. Samtlige butikker har samme vareutvalg, kun med ørsmå varianter. Så joda: Kan godt være i privat eie (som jo dagens selvestendige bønder alle er!), men siden bøndene nå går rundt og maser om statlige garantier og lønn, så var det statlig eie som lå lengst fremme i pannebarken min 🙂

Spot on! Her synes jeg du treffer blink. Selvstendig næringsdrivende tar høyere risiko enn «oss vanlige», men til gjengjeld kan de ofte gjøre det langt bedre også! Eller gå konkurs. Går begge veier, alt kan skje! Kanskje vi trenger en alternativ driftsform, hvor bønder kan drive gårdsbruk, uten å være selvstendig næringsdrivende? Opprett en statlig styrt stiftelse, som kan ansette de bønder som ønsker det, mot at stiftelsen overtar eierforhold av gård og grunn. Vipps så er man fast ansatt, med timelønn, tariff, overtidsklausul og det hele! Hvert år kan de true med streik også, hvis de finner det nødvendig! Men: Hvor mange av dagens selvstendige bønder hadde villet gå inn i en slik løsning?

Jeg synes du er spekulativt upresis i dine ordvalg. Det er sikkert kløktig for å få lagt frem din sak. Men særlig redelig er det ikke. Du er god til å argumentere for deg, og trenger ikke å snakke ned realitetene. Vi vet begge at han har innrømmet (og blitt dømt) for overgrep ovenfor en jente. Ikke to. Ikke fem. En og samme person. Dette er selvfølgelig alvorlig, og noe vi alle her inne tar sterk avstand fra. Enda verre er det jo at hun ble utsatt for dette flere ganger (fem?), og jeg kan ikke fatte og begripe hvordan hun har hatt det. Ei heller klarer jeg å fatte hvordan jeg selv hadde respondert, dersom min egen datter ble utsatt for noe lignede! 😡 MEN: Baneheia-saken handler ikke om det forholdet. Det handler om to andre jenter, som ble grovt og hensynsløst voldtatt og drept. Videre handler det om tubellsynet politi, media m.fl. fikk ovenfor én av de to tiltalte. Til tross for at vi vet at hele "innrømmelsen" fra JHA startet med at politiet plantet denne. Han ble matet med input til sin egen historie. Riktignok holdt det ikke vann; hvordan kan hans DNA være på intime deler av begge jenter, dersom han «kun» voldtok den ene? Det sliter jeg også med å forestille meg. Absolutt! Jeg sliter også med å forestille meg at to unge gutter impulsivt lokker og dreper to jenter i samarbeid. Hvordan kunne de samarbeide så godt om dette, med mindre det var planlagt på forhånd da? Jeg sliter veldig med å forstå hvorfor ikke én av de backet ut, og også hvorfor ikke (minst) én av de fikk såpass dårlig samvittighet at de på eget initiativ hadde informert politi. Lanserer du en teori med tre eller fire gjerningsmenn, sliter jeg fortsatt med å forestille meg at noen klarer å bestialsk drepe to så unge jenter. De var helt forsvarsløse! 😢 Hjertet mitt blør! Jeg klarer ikke å fatte. Klarer ikke å forestille. Men: etteretningsmessig er det faktisk mest vanlig med én gjerningsmann i slike saker! (Ideen om to skyldige vekket internasjonal oppsikt, da dette var høyst unormalt.) Rent hvordan én person kan lykkes med slike grove angrep, har jeg ingen detaljkunnskap om. Men de var små jenter, og kanskje fikk de grove trusler om å holde seg i ro, «hvis ikke skader og venninna»? Kanskje var trusselen fra kniv nok til å holde de samlet og tause? Kanskje ... nei, vanskelig å vite egentlig. Men at to stykk skal ha klart å gjøre dette på rent innfall og i affekt, helt uten å ha snakket på forhånd? Det er jo galskap. Hvordan kunne den ene part vite at kompisen ville være med på dette, og vis a verca? Jeg sliter med å forestille meg dette, også.

Ikke lett å slippe forvaring, når de stiller som krav at du må vise anger ovenfor gjerningene han ikke hadde gjort. Litt forenklet dialog: «angrer du på at du drepte Lena?» «jammen, jeg har jo ikke gjort dette, sier jeg jo!» «ikke det nei? Forvaring i nye 12 måneder, så skal du få tenkte deg om!» Mange? Ble han dømt for mer enn ett forhold? (Prøver ikke å snakke ned disse forholdene, men fakta bør være fakta. Så vidt jeg har fått med meg var det kun et annet forhold han innrømte og ble dømt for.)